Dådyrfilet

Jeg vet at det ikke er spesielt originalt. Men jeg må bare slenge litt dritt om det nye bladet til Aune Sand.

» Trenger vi enda et blad med nakne damer?

DET ER GANSKE SYND på Aune Sand. Han lanserte bladet sitt, Dådyr, i all stillhet, for å ikke få massiv aviskritikk. Det har han fått mye av før. Da han slapp Dis - nylig kåret til en av verdens dårligste filmer på International Movie Database. Den har jeg ikke sett. Skal man gå å se en film fordi den er så dårlig at man bare le, og fortelle alle om hvor dårlig den var etterpå? Det er da ikke hyggelig gjort.

Men jeg har tatt en titt i bladet til Aune.

DÅDYR HETER ALTSÅ DET. Det samme heter Aunes neste film. Dådyr har veldig bra trykk, og det er ingen reklamer i bladet. Det er fint. Det liker jeg. God papirkvalitet og idealisme. Det er to fine ting, det. Men jeg skulle likevel ønske jeg ikke hadde sett bladet til Aune. For nå bare jeg kritisere Herr Sand litt, selv om det ikke er særlig originalt av meg.

Det er damer det dreier seg om i Dådyr. Damer fra hele verden. Pene damer. Pene, halvnakne jenter. Utenpå bladet står det «film fashion art & love». Men Aune har selv sagt om kvinnekroppen:

- Det er det eneste som interesserer meg.

Og det er lett å se. For i dette bladet er det bitte-litte-litte-granne kunst og mote. Ellers går det i damer. Damene er liksom dådyr, men det er Aune som er på glattisen.

EN VENN AV MEG lanserte en gang en teori om at det var bra å ha sex med mange forskjellige folk (for hans del, damer) fordi man da fikk mye å putte i runkebanken sin. Flere private pornofilmer å velge i, inne i hodet. Jeg tror Dådyr er runkebanken til Aune Sand. Akkurat som Playboy er runkebanken til Hugh Hefner. Og veldig mange andre.

NÅ TROR KANSKJE Aune at jeg er redd for nakne damer.

- Kvinnekroppen er det mest fantastiske som finnes. Vi er altfor redde for nakenhet, sa Aune til Dagbladet for noen dager siden. Men jeg tror ikke folk er så veldig redde for den type nakenhet som Aune viser fram. Det er veldig få som er redde for purunge, ukrainske jenters blottede pupper. Det er veldig få som er redde for glossy og glamorøs nakenhet. Jeg er ikke redd den. Bare lei.

Det folk er redde for er ordentlig nakenhet. Og det er tydeligvis Aune også. I Dådyr er det ikke annen nakenhet enn den vi ser overalt. For det er ingen av de halvnakne jentene i dette bladet som ikke poserer og gjør seg til. Dette er helt vanlig påkledd og falsk pornonakenhet. Det er nakenhet sånn som vi har lært at det skal se ut: Ungt, vakkert og med røde, lett atskilte lepper.

JEG HAR SETT den nakenheten jeg tror folk er redde for. For det finnes folk som tør å være nakne. Og nakenhet er ikke noe med sminke på og sammenklemte bryst («Får jeg kløft nå?»). Nakenhet er ikke en liten pelsdott utenpå jeansen som liksom-subtil henvisning til musa. Nakenhet er ikke damer som ser ut sånn som de tror kåte damer ser ut. Nakenhet er ikke Aune Sand som kliner med noe som ser ut som en liten jente. Det er ikke Aunes hårete bryst og fyldige lepper. Nakenhet er noe helt annet. Den er forskjellig fra person til person. Den er sterk eller svak eller hva vet jeg. Nakenhet er ofte ikke særlig sexy. Eller så er den sinnssvakt opphissende, på en helt annen måte enn man forventet.

DET ER NOE skremmende med pornonakenheten i Dådyr. Nemlig at alle er helt like. Alle damene er samme dama. Alle damene er den dama Aune drømmer om. Som han tenner på.

Det gjør ikke jeg.

Artikkelforfatteren er journalist i Dagbladet FREDAG.