PÅ VEI:...men Auroras debut lever ikke helt opp til hypen. Foto: REX/Shutterstock
PÅ VEI:...men Auroras debut lever ikke helt opp til hypen. Foto: REX/ShutterstockVis mer

Daffe demoner

Ungtalentet Aurora holder seg til den nye normalen.

ALBUM: Det er få norske artister som får oppleve en internasjonal medvind som Aurora Aksnes har de siste månedene. Hun avsluttet 2015 med en viral Oasis-cover og begynte dette året med å bli hyllet i Rolling Stone. Det er ganske imponerende.

Talentet til å koke fram en blåøyd og drømmende stemning sitter utvilsomt i 19-åringen fra Os. Hennes form slekter dog for nært til annen kontemporær arktisk tristessepop, som Emilie Nicolas og Highasakite, til å kunne betegnes som spesielt original.

«All My Demons Greeting Me as a Friend»

AURORA

3 1 6
Plateselskap:

Petroleum

Se alle anmeldelser

Appellen ligger mest av alt i at hun, for resten av den vestlige verden, fyller det stereotypiske bildet på hvordan en popartist fra Norge skal være. Og betimelig nok har den internasjonale musikkbransjens blikk akkurat festet seg til fjordene.

Hun viste riktig nok på fjorårets EP at låtene hennes er påfallende normale i skandinavisk kontekst, på tross av innpakningen som skriker «jeg er sær». Selvfølgelig er det tidvis sårt og grandiost, og det låter som abstrahert ensomhet og lilla uvær - men Aurora utforsker sjelden friskt territorie. 

Daffe demoner

Den sakrale eimen fra live-inkarnasjonen er svekket og tekstene dveler i et allerede godt belyst «mørke», men på «All My Demons Greeting Me as a Friend» er Aurora best når hun omfavner poplåten som bor i de tidvis fortryllende melodiene hennes. Som hun gjør i den hypnotiserende «Under The Water», den forbedrede versjonen av «Murder Song», men bare delvis i den noe anmasende «Conqueror».

Det kommer spesielt til kort på de låtene man ikke har hatt mulighet til å høre før. Tekstene veksler mellom drømmende bilder og pompøs «scandlish» svada. «Winter Bird» er en svakere variant av M83 og Sundfør-samarbeidet fra «Oblivion», og det virker som at Aksnes selv sliter med å tro på teksten, spesielt i «I Went Too Far»

Auroras debut lever ikke opp til profetien om egenart og demonene hun sikter til albumtittelen virker sjelden reelle. På tross av at coveret vil ha oss til å tro annet, er denne metamorfosen langt fra ferdig.