Dag 11

FREMMED FISK: Erlend med papegøyefisk. PARADISET: Even og Yngve væter og svaler seg i lagunen. Nå begynner det virkelig å se bra ut her. Vi har holdt på lenge med å få batteriet i telefonen til å lade. Vi trodde at løpet var kjørt, men så, etter utallige koblinger og kontaktløsninger lader det som bare pokker.

Vi klappet i hendene og sang at Kim (som har noen batterier fra NRK som vi på finurlig vis klarte å benytte) var en jolly good fellow.

Leiren har etter hvert tatt en form som nærmer seg den endelige. Vi har bygd kjøkkenbenk, hengt opp presenninger og lånt bord og benker fra de falleferdige husene oppe i jungelbrynet.

Ellers har vi funnet ut at Kim og Yngve har hår som ligner litt på Jack Fjeldstads i Ni Liv. Et hår som vanligvis ligger glatt og pent og vitner om et grepa kar, men som henger forover når det blir dramatiske omstendigheter og livet står på spill. Nå henger det forover og ser vilt ut på Kim og Yngve, selv om ikke livet står på spill. Det er fordi det bare er saltvann og saltvann og vind i hårene her nede. Ferskvannet drikker vi bare. Vi kan ikke vaske oss i det.

Jeg har begynt å håpe at det skal rable for noen av oss.

Det hører jo med. At noen blir gale og raver rundt en stund.

Vi har laget et odds-system. For øyeblikket er det ingen som peker seg ut, men Egil og Martin har begge gjort og sagt ting i dag som kan tyde på at det før eller siden vipper over for dem. Vi må bare smøre oss med tålmodighet.

Det siste som skjedde før jeg satte meg ned for å skrive var at vi fanget 11 store papegøyefisk i garn rett her ute i lagunen. Vi jog dem inn i garnet. Det var et stort kick. Min rolle i det hele var ikke så rent liten. Men Mii og Tuaine bør kanskje få sin del av æren.

Dette er O-fag på sitt beste. Even tømte nettopp ut innholdet i woken, og spolerte dermed sin sjanse til å bli employee of the day.