Dag 16

Jeg våkner til lyden av erosjon ute på revet. Konstant erosjon. Dag og natt. Men jeg hører den best om morgenen. Ingen har foreløpig tatt på seg ansvaret med å steke brød til frokost, og jeg tviler på at noen kommer til å gjøre det. Vi har noen bananer igjen. Det får holde.

Vi har vært her en uke nå. Bygd opp en ganske solid infrastruktur og akklimatisert oss. Begynt å forstå litt av øyas natur, temperaturen, faunaen. Vi forstår kanskje ikke så mye ennå, men litt, og forhåpentligvis mer og mer.

I går kveld så Egil en murene helt innved land. Vi løp ned med lykter alle mann.

Den er stor og forferdelig ekkel. Kanskje halvannen meter lang, og brunaktig i fargen. Tykk som et mannslår. Den var her fordi vi hadde sløyd fisk og latt sloet ligge. Flere av guttene ytret ønske om å drepe den. Mii, vår vokter og speiderleder, sier at den er no problem. Men han sier at alt er no problem, så det er ikke så greit å vite.

Jeg har fått en mail fra min mor, hvor hun hilser fra min mormor og spør på mormors vegne om jeg kan slutte å bruke banneord i mine daglige rapporter. Jeg var faktisk ikke klar over at jeg hadde gjort det, men hvis jeg har gjort det er det nok fordi det er litt vanskelig å unngå dem totalt når maner 7 gutter på en øde øy.

Men uansett så er det er greit, jeg skal sporenstreks slutte med det.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er faktisk litt fint å sitte på den andre siden av kloden og få formaninger hjemmefra. Og morfar, du lurte på hva slags lyskilde vi bruker om kvelden. Det skal jeg fortelle deg: vi bruker en parafinlampe som er slik at vi pumper opp trykket i den, slik at parafinen blir til gass som brenner i en slags hette av tynn tråd - ikke helt ulik gasslampen på hytta.

Jeg aner en liten irritasjon fra guttene nå. Vi diskuterte dette med å ha lister for de ulike arbeidsoppgavene her om dagen. Nesten alle var for, men jeg var veldig i mot, og så vant jeg, på en måte, som nå i ettertid, virker litt merkelig.

Resultatet er at lite blir gjort, og nå er de sure på meg fordi det ikke bakes brød i dag. Jeg mener det er noe primitivt og ubehagelig over lister med arbeidsoppgaver, og at det heller bør gå av seg selv. Det mener ikke de andre. Det blir nok lister snart.

Yngve later som ingenting. Han ligger i hengekøya si og leser.

Kim og Martin sender opp en drage på stranden.

Even har ikke stått opp.

Roar har heller ikke stått opp.

Egil røyker, som vanlig.

Jeg håper vi kan bruke mer tid på forskning fra nå av.

Det som jeg i går trodde var et nytt grunnstoff, er det nok ikke allikevel.

Dessverre.

Jeg tror ikke en gang at det er et gammelt grunnstoff.

Men jeg gir ikke opp.

Batteriet gikk tomt da jeg forsøkte å sende dette. Nå er det kanskje 12 timer senere. Dagen har vært overskyet og ikke så glovarm som de andre. Det med frokosten ordnet seg ganske bra. Kim og Roar delte på brødbakingen. Jeg tok oppvasken og Yngve hentet vann. Egil planlegger noen små eksperimenter med eremittkreps. Det gjør meg glad

å høre. Even fant en siamesisk banan. Altså to bananer som hadde vokst sammen.

Det er vel en oppdagelse.

Kanskje ikke nok til å sette Norge på kartet, men det er i hvert fall et skritt i riktig retning.