Dag 17

Lite nytt. Dette har vært en dag med litt sol, litt regn, litt vind og en voldsom varme. De fleste flasser av et eller annet sted på kroppen.

Selv gjør jeg det på magen, på ryggen og på nesen. Jeg har fått et nytt sår, og jeg fikk det på

en veldig dum og uheroisk måte mens jeg sto og tisset i morrest. Jeg dunket rett og slett hodet mot en kvist og fikk et lite kutt i pannen. Det

er ikke rare greiene, men det har vært ydmykende og hele tiden måtte forklare de andre hvordan jeg fikk det.

Ved to-tiden kom det en kokosnøtt fallende ned, rett ved presenningen hvor vi tilbringer det meste av dagene. På forhånd har vi fått høre at kokosnøtti hodet er en ganske vanlig dødsårsak her nede, så vi tok det ganskealvorlig. Rett etter falt det ned en til. De faller med et mørkt dump, også følger en trykkende og ettertenksom stillhet.

Vi tok naturligvis affære. Yngve kastet med en boules-kule for å få ned resten, men han klarte det ikke. Selv vil han nok hevde at han var i

nærheten, men det var han egentlig ikke. Til slutt kom en av våre oppassere. Han kikket opp, kalkulerte situasjonen litt frem og tilbake og klatret deretter rett opp og rev ned de 5-10 kokosnøttene som evt. kunne

komme til å falle på oss.

Nå er den faren ute av verden og ingen nye farer truer oss i øyeblikket.

Det er kveldsstemning.

Middagen varmer seg over primusen. Papegøyefisk nok en gang. Baccalao av Papegøyefisk.

Roar og Martin overvåker kokingen. Even sitter på en stein nede ved vannet og leser. Yngve og Egil spiller boules - begge kledd i, etter forholdene, nokså elegante aftenantrekk. Kim går en tur på stranden.

Jeg har såvidt begynt å lete etter tidligere bosetting på øya. Jeg tenker at en sensasjonell arkeologisk oppdagelse er det eneste som kan redde ekspedisjonens rykte. Men jeg har ikke funnet noe.

Vi er i ferd med å få tom for sigaretter. Martin gikk tom allerede i dag.

Han har beregnet virkelig dårlig, men han virker allikevel ganske oppegående og ikke særlig irritabel foreløpig.

Jeg går tom i morgen.

Egil er den eneste av røykerne som antakelig har nok tobakk med seg. Han har ikke klart seg en dag uten røyk i hele sitt voksne liv. Hvis han går tom er helvete løs.

Etter å ha tenkt litt på saken, krøp vi til korset og hentet

satelittelefonen og ringte til havnesjefen på Rarotonga som muligens kommer hit for å fiske i neste uke. Vi ba ham om å ta med seg sigaretter og noe Whisky, og kanskje noen sjokoladekjeks.

Og vi gikk tom for kaffe også. Nok en dårlig beregning. Til gjengeld har vi rikelig av den kvalmeste teen man kan tenke seg: jordbær og vanilje. Etter noen dager kommer det temmelig sikkert til å vanke juling til vedkommende som kjøpte den teen. Det skulle da også bare mangle.

Av en eller annen grunn har vært en del snakk om Paris i går og i dag. At det er en fin by med mange gode restauranter. Og Eiffeltårnet.

Jeg savner musikk.

Angrer på at jeg ikke tok med en blokkfløyte.

I går spilte vi lapp-i- panna-leken. Jeg satt i to timer med Harald Mæhle i panna, men klarte det først da jeg fant ut at vedkommende hadde vært med i Tv-programmet Magnus.