Dag 19

Nok en dag hvor o-faget har stått i høysetet.

Den begynte med at fire av oss ganske raskt etter frokost bestemte oss for å gå en tur, og ikke før hadde vi startet, så fant vi en høne som hadde gått seg på den finurlige snaren som Mii og Tuaine, våre oppassere, hadde satt opp i går.

Vi bar høna hjem til leiren og Mii satte kniven på strupen dens, men vi så på hverandre og Roar, kokk som han er, vurderte mengden av kjøtt og kvaliteten på det og ristet bare stille på hodet, og jeg, som tross alt er ekspedisjonsleder, tok en beslutning om å la den leve.

Vi løsnet den fra snaren og den sprang avgårde mens Kim filmet den. Kim filmer alt mulig. Dagen lang. Han filmer og filmer. Han er glad i det. Glad i bilder og film. Og nå har han høna på film, eller kanskje det er video, for alltid.

Etterpå ble vi med når snaren ble hengt opp igjen, så nå har vi lært det og det kan saktens komme godt med i utkantstrøkene hjemme i Norge.

Som om ikke det var nok innhold på en dag, fortsatte vi turen og den ble lang (se kartet). Vi gikk omtrent rundt hele øya, jeg med machete i hånden, de andre uten noe som helst, men med solbriller, og forresten hadde Yngve et tungt Nikon-kamera som kanskje veide hele 2 kilo, men han hadde skulderrem, (Yngve tvang meg til å skrive dette siste).

På den andre siden av øya fant vi en japansk whisky-flaske, noe som antyder enn viss migrasjon fra Japan. Men rett etterpå fant vi en amerikansk whisky-flaske, så nå vet jeg ikke hva jeg skal tro. Signalene er veldig forvirrende. Ingen har lagt opp til at dette skal være lett. Egil har slått Even 8 ganger i sjakk (på rad), men igjen blitt slått av Yngve (1 gang), som, merkelig nok, seiler opp som dagens beste sjakkspiller, noe han ellers ikke er i nærheten av å være. Han har også slått Roar, så nå har Yngve det veldig bra. Han sier lite. Sitter bare å

koser seg.

Egil har forresten slått Even i mange ting. Steinkasting, bryting og litt av hvert. Men til gjengjeld vant Even den store dysten om hvem av dem som har de beste indre verdiene. Det første spørsmålet var: Hva er viktigst; mennesker eller maskiner? Begge svarte mennesker, og de svarte stort sett det samme hele veien. Men Egil gikk på en smell da han svarte at han ville beholde pengene hvis han fikk igjen for mange etter å ha kjøpt øl. Dermed tapte han. Og i ettertid sier han at han ikke lenger er så sikker på dette med mennesker og maskiner heller.

Det ryktes forresten at det fins et spøkelse på øya. En kvinne som, av en eller annen grunn, går igjen her. Vi har ikke sett henne så vi tar det ikke helt alvorlig. Hun gjør sikkert ingen fortred.

Nå har vi nettopp sett et saksedyr, som kanskje ingen i verden har sett før oss. Kim sier at det ligner på et som han så på Roskilde, men jeg tviler på at det lignet særlig mye.

Det er dessuten 8. mars, og vi har snakket om jenter og vi har skrevet en flaskepost til verdens jenter, som vi forresten ønsker alt godt.