Dag 22

Dagen i dag begynte med grubling over fossilet som jeg fant i går. Jeg har tatt guttene med på råd og vi har kommet til at det omtrent er hevet over tvil at det stammer fra en bjørnelabb, eller kanskje snarere fra en bjørns fotavtrykk.

En ganske liten bjørn, men ikke desto mindre en bjørn. Det er så godt som ingen pattedyr her, så hvor skulle denne bjørnen ha kommet fra, og hvorfor og når? Og sitter jeg med kimen til en mulig migrasjonsteori mellom hendene? Disse spørsmålene satt jeg og balet med tidlig på morgenen, mens jeg ventet på at Even skulle bli ferdig med å steke frokostbrødet.

Men så kom regnet og forskjøv timeplanen vår - både for frokost og forskning med flere timer.

Et voldsomt, nesten fiktivt regnvær. Troperegn.

Det styrtet ned og vi løp først glade omkring og ble våte og sepet oss inn med urtesåpe og ble rene for første gang siden vi kom hit, og så tenkte vi på drikkevann og i løpet av kort tid hadde vi samlet omlag 170 liter helt klart og veldig godt regnvann, og det på et tidspunkt hvor vannfilteret vårt hadde begynt å streike og de fleste av oss så mørkt på det å hele tiden skulle koke vannet fra brønnen. All denne kokingen. Det blir raskt for mye av det.

Regnet var rett og slett befriende og deilig. Jeg var glad, ordentlig glad og ropende i omtrent 15-20 minutter. Glad for regn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men så fortsatte det bare. Det fortsatte så lenge at det ikke lenger kunne kalles et regnskyll, men rett og slett bare regn. Og styrken ble ikke mindre. Det fosset. Even, som har hatt U-landskunnskap som valgfag på gymnaset, har vært i U-land og opplevd et tilsvarende regnvær før, men ikke like langvarig. Mii, vår oppasser og vokter, sa at det godt kunne komme til å regne slik i en uke.

Men så stoppet det, og så spiste vi frokost og så har resten av dagen handlet om helt andre ting.

Akkurat nå kan jeg ikke skrive mer. Det mørkner hurtig og Egil har ikke komme tilbake fra tur, så vi lurer på om vi må gå å se etter ham. Egil er en fornuftig fyr, så jeg er egentlig ikke bekymret. Men han har ikke lykt med seg og mørket er totalt når ikke månen er oppe. Det er mange forstyrrende elementer hele tiden.

Man skulle kanskje tro at på en øde øy har man all verdens tid mellom hendene. Slik er det ikke. Alt blir veldig konkret. Masse praktiske ting som må fikses hele tiden.

Grunnforskningen lider.