Dag 25

En glimrende dag.

Jeg deler opp det følgende i tre deler: en teknisk rapport, en stemningsrapport og en forskningsrapport.

Den tekniske rapporten først.

Vi føler oss ganske ydmyke i forhold til teknikken som lar oss sende e-post fra denne øya, som altså ligger langt fra alt, omgitt av hav på alle kanter. Det er på tide å beskrive hvordan det hele går til. Hver dag rett etter soloppgang kobler Martin et solcellepanel, som ikke er stort større enn et A3-ark, til et batteri som er omtrent 4x15x20 cm. Vi lar panelet stå i solen hele dagen, og når solen er i ferd med å gå ned, kobler enten Martin eller jeg (men som regel Martin), via en sukkerbit opp mot en bilsigarettenner-kontakt, som deretter blir ført med en dertil passende kobling inn i den vesle, men ganske kraftige, PC´en, som forresten er helt svart. På en middels god dag får batteriet nok kraft til at jeg kan skrive på PC´en i omlag en time, og dessuten til at vi kan lade telefonen en liten stund.

Jeg skriver min rapport, og så, via en ledning fra computeren til satelittelefonen, sendes det hele ut i verdensrommet, til nærmeste satelitt (POR), som fikser resten på en elegant og raskt måte.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vi undres hver eneste dag over at det er mulig, og vil gjerne dele den undringen med så mange som mulig.

Så til stemningsrapporten:

Det er lørdag kveld her. Helt mørkt. Vi har båret vårt enkle trebord ned på stranden og sitter og ser på stjernene. Usannsynlig mange stjerner, med noen stjerneskudd, samt en og annen slenger av en satelitt. Månen kommer opp om en times tid. Da blir det lyst igjen. Guttene ligger i sanden rundt meg og kommenterer stjernene. Noen av oss er slitne etter et par runder med basse (trøndersk sport, for de som ikke vet det), og Roar er i gang med middagen. Fisk nok en gang. Og forhåpentligvis tilberedt på en intrikat måte. Det har vi nytt godt av nesten daglig de siste ukene.

Våre to polynesiske voktere, og etter hvert også venner, Mii og Tuaine, fikk over 20 ganske store fisker i garn i dag. Noen av dem blir middag, mens de fleste ligger i en provisorisk ovn oppe i jungelbrynet, på glødende stener og godgjør seg, pakket inn i palmeblader, sammen med brødfrukt, og tildekket med løv fra brødfrukttreet, samt fra et banantre. Det blir ferdig til frokost i morgen, og holder sannsynligvis også til småspising langt utover dagen. Småspising er forresten noe vi ikke har vært for bortskjemt med her nede.

Forskningsrapport:

Jeg er nå overbevist om at det fins elg på naboøya. I flere timer kikket jeg på ekskrementer fra den i dag. Så lenge, faktisk, at jeg til slutt ikke så noen andre muligheter enn at det jeg så på kommer fra elg. I tillegg har vi fastslått at det tidligere har eksistert små bjørner her, samt puma eller tiger. Vi var litt usikker på det med bjørnene, men så husket flere av oss en gammel barnesang som går noe i retning av:

Ser´u, ser´u, alle de små bjørnene fra Peru,

bittesmå labber, alle de små bjørnene fra Peru.

Vi kan dermed fastslå med en nokså stor grad av sikkerhet at små bjørner har kommet seg over havet fra Peru. Dette vil i så fall være med på å bekrefte Heyerdahls Kon-Tiki-teori.

Antakelig har det vært så enkelt å komme seg over havet at selv små bjørner har klart det. Man ser for seg en modell hvor elgene dro først, kanskje helt fra skandinavia, de svømte over atlanteren, krysset Sør-Amerika, hvor de små bjørnene og muligens en og annen puma hengte seg på, og svømte deretter videre hit til Manuae, hvor bjørnene og pumaen etter hvert, merkelig nok, døde ut, mens elgene klarte seg som bare det. Det er gåtefullt, men alt tyder på at det er slik. Jeg skal naturligvis fortsette til det ikke lenger er noen som helst tvil om det er slik det forholder seg.

Men først er det middag. Og det ryktes at vi til og med får en øl hver.

Øl er ellers noe vi bare kan drømme om. Men på lørdag da får vi en hver.

WOW: Fossil av liten bjørnelabb fra Peru, jfr: den gode gamle barnesangen.