dag 4

Vi våkner til kraftig regn. Folk sier at det har regnet i over en uke og at det er helt uvanlig. Været kommer til å slå om når som helst, sier de.

Selv om det bare har vært et par timer med sol de to døgnene vi har vært her, begynner de fleste av oss å bli røde i huden.

I går ble vi invitert på bar av datteren til han vi leier bungalowene av. Der var det eksplisitt erotisk dansing, dels til rytmer fra et lokalt band, dels til amerikanske og europeiske låter, deriblant (dessverre) Barbie girl . Vi snakket med et par lokale karer som lurte på hva vi gjør her. De var en anelse skeptiske til prosjektet vårt og stilte spørsmål som det ikke var lett å svare på. Vi følte oss overfladiske og arrogante og satt etterpå lenge oppe og snakket om hvorfor vi er her og om vi har rett til å være her.

Øya vi skal til er ubebodd og har et urørt og intakt marint liv som er foreslått som nasjonalpark. Det ble satt spørsmålstegn ved om vi har den ydmykheten som trengs for å oppholde oss der uten å krenke stedet og eller folkene som bor her. Vi snakket om hva vi ville ha sagt hvis 7 unge maorier kom flygende til Norge og bosatte seg i Rondane eller andre fredede områder bare for eksperimentets skyld.

Vi kom frem til at det ville vært ok, og at det dermed også er ok for oss å være her. Det er i hvert fall den foreløpige konklusjonen.

En konflikt har utviklet seg mellom Yngve og Egil angående om landet Tunisia heter Tunis eller Tunisia. Egil var villig til å vedde 1000 D-Mark på at det heter Tunisia. Vi andre støttet den påstanden vi syntes hørtes best ut, noe som førte til at en del av oss gikk på en grundig smell da jeg sjekket saken på Caplex-CD-rom´en. Yngve hadde vansker med å takle sannheten. Han mener at Caplex ikke er til å stole på, men vi andre har slått fast at på denne turen er Caplex gud.