Dag 5

MACHETEMANNEN: Egil blomstrer i tropene. Han serverer oss kokosnøtter og slår av spøker med energiske tonefall. Han har spurt om han får lov til å ha macheten under hodeputen om natten, men jeg har sagt nei. BANANUTSKJÆRING: Jeg tilbringer ventetiden med å skjære ut saker og ting av umodne bananer. Det intrikate mønsteret som jeg har rispet inn i skjeftet kommer dessverre dårlig frem på bildet. Foto: Erlend Loe Yngve har ennå ikke gitt seg. Han sier at det omtrent ikke er noen land som slutter på ia lenger. Det var bare før i tiden.

Men Egil ydmyker ham og nevner raskt en mengde land som slutter på ia, deriblant Etiopia, Liberia, Nigeria, Libya, Bolivia. Han tenker seg litt om og fortsetter med Latvia, Italia, Romania, Spania,Tanzania, Bulgaria, Tsjekkia, Saudi-Arabia, Albania og Belgia. Yngve reiser seg og går han trenger litt tid for seg selv. Og India, sier Egil. Etter dette triumferer Egil i flere timer, men så slår Even ham i sjakk og nå har han vært stille lenge.

Det har regnet og regnet. Solen er bare så vidt fremme mellom regnbygene. Alt er fuktig og vi legger oss tidlig om kvelden. Guttene leser eller sitter og prater tull og stirrer ut i regnet. Noen snakker om fluer.

I går kom båten vår inn til havna. En middels stor fraktebåt. Blå. Den skal ta oss med ut i morgen kveld. Vi har hørt at det ikke skal være helt ufarlig å krysse revet som ligger rundt øya vi skal til, men skipperen har forsikret oss om at mannskapet hans har gjort det før og at de skal hjelpe oss.

For å holde meg i aktivitet har jeg begynt å skjære ut gjenstander av banan. Bananklasen vår henger her og så umoden som aldri før. Bananene er harde som tre, og perfekte til å spikke i. Jeg spikket en slags dolk. En banandolk. Og jeg rispet inn et temmelig intrikat mønster i skjeftet. Jeg er ganske fornøyd med den.

Vi har kjøpt snorkleutstyr på en butikk som eies av en svenske som har bodd her i 20 år. Han snakker en fascinerende og nokså avskyelig blanding av svensk og engelsk. Han var veldig vag når det gjaldt forklaringen på hvorfor han havnet her. Han kom hit på en seilbåt, over havet. Det var eneste han ville si. En seilbåt. Over havet. Resten må vi tenke oss selv.

Jeg skal forsøke å se det for meg når jeg er ferdig med å skrive dette.

Guttene er utålmodige.

De vil ut å oppdage noe. Og helst noe som kan sette Norge på kartet.