Dagbla\'-styret?

VI ER MANGE avisveteraner som bekymres over tilstandene i Dagladet. Den freidige og uredde avisen som engang gjorde Aftenposten til «Tanta i Akersgata» , vingeklippes og får små muligheter til å gjeninntre i rollen som den samfunnsaktør bladet engang var. Det er flere meninger om hva som gikk galt. Den trettende kjendis-dyrkelsen og du- og deg-journalistikken overskygget etterhvert den våkne kommentaren og de alternative holdningene som var Dagbladets merke. Dagbladet interesserte oss. Det ga oss noe utover de tilvante forestillinger om samfunn, politikk, kultur og kunst. Nedbemanningen er dramatisk. Avisen er ikke alene om å føle konkurransen fra radio, TV og internett. Men den synes å ha taklet situasjonen på en lite konstruktiv måte.

Hva er hensikten med å gjemme seg bak millionslukende rådgivere som ikke har dokumentert noen oppsiktsvekkende innsikt i mediespørsmål? Det er en ansvarsfraskrivelse. Dagbladet har selvfølgelig nok av garvede og kreative folk i sin fyldige lederstab til å føre avisen gjennom krisen.

DA GJENSTÅR DET å spørre: Hvor har styret vært? Det er selvsagt ingen gåte at aksjonærene tømmer bedriften for 27 millioner kroner. Avis-aksjonærer er ikke mindre grådige enn dem vi idag ellers ser i næringslivet. Men hva med styret som har foreslått et slikt aksjeutbytte? Har det i det hele tatt fulgt med? Hvor mye innsikt og sunn fornuft har styret anvendt til gjengjeld for sine sikkert romslige styrehonorarer? Hvis styret har visst, er forslaget til utbytte uanstendig. Sjefredaktør Thor Gjermund Eriksen som har måttet stå midt i ildlinjen, ønsker ikke å uttale seg om en slik utbyttepolitikk. Han svarer at det er svært viktig at både eierne og de ansatte synes det er bra å være tilknyttet Dagbladet. Kan vi vente at de samme eierne vil være villige til å bidra med ny kapital for å gjenskape det Dagbladet som vi trenger?