ENDELIG TILBAKE: Enorme forventninger har fulgt Frank Ocean siden debutalbumet «Channel Orange» fra 2012. I år kom endelig oppfølgeren. Her er Ocean på Øyafestivalen for fire år siden, like før han gikk av scenen etter fire låter på grunn av «akutt sykdom».
&nbsp;<span style="background-color: initial;">Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet</span>
ENDELIG TILBAKE: Enorme forventninger har fulgt Frank Ocean siden debutalbumet «Channel Orange» fra 2012. I år kom endelig oppfølgeren. Her er Ocean på Øyafestivalen for fire år siden, like før han gikk av scenen etter fire låter på grunn av «akutt sykdom».  Foto: Christian Roth Christensen / DagbladetVis mer

Årets beste plater

Dagblad-anmeldernes utvalgte: Her er platene vi elsket i 2016

Dagbladets musikkredaksjon byr på sine personlige favoritter fra året som gikk.

(Dagbladet): Tidligere denne måneden har Dagbladets musikkredaksjon presentert det de mener er årets beste låter og årets beste album både her hjemme og internasjonalt.

Deres siste krumspring før julestria tar dem er å by på sine personlige favoritter fra året som gikk.

Kim Klev
[email protected]

1. Project Pablo

«Beaubien Dream EP»

Kan man smelte sommeren om til plast? Det kanadiske enmannsbandet Project Pablo virker å ha fått det til. Klubbmusikk så hjertevarm og bekymringsløs som man får det.

2. Cass McCombs

«Mangy Love»

Den beleste, vrange trubaduren har aldri fremstått mer elskverdig. Vidunderlig voksenpop det oser kalifornisk kjærlighet av, tungen stadig sylskarp.

3. Huerco S.

«For Those of You Who Have Never...»

Den beste ambientmusikken sender en til ukjente universer. Sånn sett er dette utenomjordisk skjønne albumet en arketype: Like utforskende som hjemlengtende.

4. Frank Ocean

«Blonde»

Ja, «Blonde» er ofte rotete og rar. Men det er like fullt en helt spesiell skive, der selv de mindre vellykkede ideene flommer over av Oceans utrettelige sult på livet.

5. Kamaiyah

«A Good Night in the Ghetto»

Årets morsomste (og dermed beste) hiphoputgivelse. 24 år gamle Kamaiyah låner glupskt fra gfunk-kanonen, og kverner ut sommerslager etter sommerslager.

6. Celer

«Shima»

Dronemusikeren Will Long har gitt ut svimlende 15 album i år, og dette er den flotteste av dem: To halvtimeslange stykker som låter som å se jordkloden spinne rundt sin egen akse.

7. Brian Eno

«The Ship»

Renessanserockerens seneste album er monumentalt, en slags filmatisk dommedagspop. Innbydende og urovekkende på en og samme tid.

8. Lambchop

«Flotus»

Køntri med autotjun. Man skulle jo, grøss og gru, tro man hadde hørt dette før. Men, neida: Lambchops seneste er skikkelig, skikkelig fin.

9. Olefonken

«Til Hanne EP»

Denne kom samtidig som nevnte «Beaubien Dream EP», og er omtrent like herlig tilbakelent. Bedugget taffeldisko møter frodig new age-flørting.

10. Robert Musci

«Tower of Silence»

Teller samleskiver? OK, bra. Dette er nemlig en fascinerende fusjon av etnomusikologi og europeisk synthavantgardisme.

Torgrim Øyre
[email protected]

1. Kvelertak

«Nattesferd»

«Nattesferd» leverer riffekspertise så velkalibrert at man blir blåst av banen allerede halvminuttet inne i den knusende åpningslåten, «Dendrofil for Yggdrasil». Det er mer dogme produksjonsmessig, samtidig som låtene er mer utforskende enn tidligere.

2. Darkthrone

«Arctic Thunder»

Norges mest standhaftige metal-duo leverer sitt mest skarpskårne verk på, tja, nesten 20 år. Grovkornet, iltert og beskt som bare Darkthrone kan være på sitt beste.

3. Gojira

«Magma»

Franskmennene overgår seg selv nok en gang med sublimt håndverk og sin unike evne til å gjøre det kompliserte elegant og iørefallende.

4. Zeal and Ardor

«Devil Is Fine»

Årets overraskelse. Mysteriet Manual Gagneux forener det uforenlige, work songs, blues og black metal. Det funker, merkelig nok.

5. Ghost

«Popestar»

Svenskene tar den skamløse popflørten enda lengre. Nylåten, «Square Hammer», er nifst fengende og bandet omskriving av Imperiets «Bibelen» er storslagen som få.

6. Whoredom Rife

«Whoredom Rife»

Kaotisk og fascinerende stemningsfull black metal fra et av Norges mest lovende, nye band.

7. Ulver

«ATGCLVLSSCAP»

Utenomjordisk suggererende og selvsagt tilsvarende atmosfærisk. Her er det aldri noen brå bevegelser, noe som gjør at de dynamiske klimaksene blir enda større og sterkere.

8. Radiohead

«A Moon Shaped Pool»

Underfundig, vakkert, passe sært, passe melodisk. «A Moon Shaped Pool» er Radiohead der de skal være.

9. Metallica

«Hardwire… To Self-Destruct»

Langt fra lytefri, men allikevel en plate man får lyst til å vende tilbake til igjen og igjen. Hvem skulle trodd det om Metallica i 2016?

10. Ondt Blod

«Finnmark»

«Finnmark» er et aldri så lite overskuddslager av illsint, velspilt og effektiv hardcorepunk.

Øyvind Rønning
[email protected]

1. Darling West

«Vinyl and a Heartache»

Utsøkt country hele veien - fra Mari Sandvær Krekens fantastiske stemme til låtene hun og ektemannen Tor Egil Kreken står bak og harmoniene deres.

2. Stein Torleif Bjella

«Gode liv»

«Det komplette album» fra visekunstneren fra Øvre Ål, med ny produsent, delvis ny sound og sedvanlige glimrende tekster.

3. Sturgill Simpson

«A Sailor’s Guide To Earth»

Konseptalbum som mikser country, soul og rockabilly med hint av sørstatsrock og en psykedelisk klo. Mesterlig.

4. Margo Price

«Midwest Farmer's Daughter»

Årets store countrysang er «Hands Of Time», som åpner den oppsiktsvekkende solodebuten til Margo - en moderne Loretta Lynn som ble tatt under Jack Whites vinger.

5. Drive-By Truckers

«American Band»

Der Neil Young bommer, treffer det snart Oslo-aktuelle Georgia-bandet med sine politiske tekster uten at de blir agitatoriske.

6. The Avett Brothers

«True Sadness»

Gnistrende folkrock og -pop, produsert av Rick Rubin. Det amerikanske bandet har en sterk katalog, men dette er deres mest lekne, varierte og kreative.

7. The Rolling Stones

«Blue & Lonesome»

Stones’ genistrek var å gå tilbake til røttene. Deres tøffeste på noen tiår – vitalt og med en sprudlende og intenst munnspillende og syngende Mick Jagger.

8. Mighty Magnolias

«Somewhere North Of Nowhere»

Americana a la The Jayhawks ligger i bunnen hos nykommerne fra Os utenfor Bergen. Bunnsolide låter med noen nydelige Gram Parsons/Emmylou Harris-øyeblikk. Produsert og spilt inn av Amund og Henrik Maarud.

9. The Morudes

«Sinister Beat»

Maarud-brødrene debuterte sjøl med sitt barske tomannsprosjekt: Bare gitar og trommer, men likevel et øs som lukter tung, bluesbasert rock med en liten dose Led Zeppelin og mye Black Keys-inspirasjon. Årets råeste.

10. Hjerteslag

«Vannmann86»

Det som startet som punk antar tidvis piske dimensjoner på bergensernes langspiller nummer to. Musikalsk mer amerikansk enn debuten, men fortsatt på dialekt. Årets gjennombrudd!

Jonas Pettersen
[email protected]

1. Car Seat Headrest

«Teens of Denial»

Ei amalgamfylling av Nobel-verdige one-linere og fuzzfylt melodifølsomhet i tenårings-tølperens tannpine.

2. Pinegrove

«Cardinal»

Årets minste brannfakkel: Anakronistisk alt-country > alt-right.

3. Touché Amore

«Stage Four»

Emosjonelt post-hardcore-krafttak mot kreft.

4. Joyce Manor

«Cody»

Men gitarrocken var ikke død.

5. Kaytranada

«99,9%»

Har gjort det samme for Craig David som Quentin Tarantino gjorde for John Travolta.

6. Cass McCombs

«Mangy Love»

Trubadurenes trubadur.

7. Clint Mansell

«Black Mirror: San Junipero (Original Score)»

Et av årets beste avsnitt av en TV-serie ga årets beste soundtrack.

8. Frank Ocean

«Blonde»

Sto forut for utgivelsen i fare for å bli fortært av sitt eget rasshøl. Men bare nesten.

9. American Football

«American Football»

Pappa-emo-touchdown

10. Lambchop

«FLOTUS»

Når bestefar leker seg med autotune.

Fredrik Wandrup Vis mer

Fredrik Wandrup
[email protected]

1. Geir Sundstøl

«Langen Ro»

Sundstøl med sin soloplate nummer to. Plata bølger av poetisk less-is-more-magi. Dette er filmmusikk for underlige drømmer og fantasilandskap. Ry Cooder møter Myllarguten. Harmonier glir lik musikalsk massasje gjennom kropp og sjel.

2. Daniel Romano

«Mosey»

Eksplosiv samling raffinerte sanger fra Canadas kreative countrycrooner.

3. Jack Stillwater

«The Farmer Trilogy»

Strålende epos med drømmen om Amerika som tema. Musikk som gynger dypt over prærien.

4. Arild Andersen

«The Rose Window»

Lyrisk maktdemonstrasjon fra vår tyngste mann på bassfronten, her i trioformat. Markerer Andersens opptak i den eksklusive klubben europeiske jazz-legender.

5. Margo Price

«Midwest Farmer’s Daughter»

Varsomt, vakkert og vemodig, countrylåter som springer ut av et sårt hjerte.

6. Brad Mehldau

«Ten Year’s Solo Live»

Pianotrioens moderne mester med en CD-boks full av de mest fantastiske tolkninger. Fire varierte disker fylt med blendende innslag.

7. Signe Marie Rustad

«Hearing Colours, Seeing Noises»

Album nummer to bekrefter at dette er en artist å regne med. Hun hører farger, ser lyder og får oss til å gjøre det samme. Blafrende som et stearinlys i sommernatta.

8. Tom Roger Aadland

«Blondt i blondt»

For andre gang oversetter Aadland et helt Dylan-album og utgir det på nynorsk, med sine egne fortreffelige arrangementer. Ikke for å kopiere, men for å nytolke. Nobelprisvinneren ville likt dette.

9. Susanna

«Triangle»

Susanna Wallumrød går fryktløst sine egne veier gjennom universet, tenksomt, høystemt og intimt skaper hun en verden av tanker og musikk.

10. The Late Great

«Songs For The 21th Century»

Fra Tromsø kommer denne gjengen, som har den texanske maestro Townes Van Zandt som ledestjerne. Medrivende og poetisk rock’n roll.

Mathias Rødahl
[email protected]

1. Chance The Rapper

«Coloring Book»

Kos deg i den gullsbelagte stolen til Trump, Kanye…Chicago er i trygge hender.

2. Frank Ocean

«Blonde»

Få ting er mer givende enn å se verdens beste, kontemporære artist komme ut av fire år med spørsmålstegn på denne fantastiske måten.

3. Blood Orange

«Freetown Sound»

Dev Hynes sitt eklektiske mesterverk fortjener oppmerksomheten til øret ditt langt utover i 2017.

4. Anderson .Paak

«Malibu»

Ikke en gang på topp 25, sier du? «Ordentlig» musikk er tilbake for fullt, og allerede i årets andre uke la denne tidligere marihuanabonden lista skyhøyt med en ny hyllest til strandlivet.

5. Frank Ocean

«Endless»

Selv i skisseform er han hakket over de aller fleste. Ikke sov på denne juvelen av et prosjekt.

6. Bon Iver

«22, A Million»

Det var på tide å skifte ut vinterens emosjonelle soundtrack, og heldigvis leverte Vernon & Co. med årets andre store «comeback».

7. Beyoncé

«Lemonade»

I motsetning til sin ektemann, blir hun bare bedre og bedre med årene. Og joa, Solange leverte, men storesøster er fortsatt storesøster.

8. Childish Gambino

«Awaken, My Love!»

I begynnelsen hadde jeg vansker med å ta Glovers musikalske karriere seriøst. Ikke nå lenger.

9. Nao

«For All We Know»

Britiske Neo Jessica Joshua leverte en relativt oversett perle av et album, deilig vuggende i R&B-landskapet som flasket opp denne gutten.

10. KAYTRANADA

«99.9%»

La deg ikke lure av tittelen. Den kanadiske beat-geniet holdt det 100 med et debutalbum for alle timer av døgnet (og årets mest danseglade musikkvideo).