Dagblad-redaktør blir pressekriminell

Med «Kretsen» går Alexandra Beverfjord inn i en lang dagbladtradisjon der journalister skriver skjønnlitterært. Kanskje er boka bare det første steget....

SKRIVEGLAD: Alexandra Beverfjord har alltid skrevet, og laget boka «Maurene mine» da hun var seks år. Den kom aldri ut, men nå, inspirert av blant andre Liza Marklund og Stieg Larsson, krimdebuterer dagbladredaktøren på Gyldendal med «Kretsen», en historie om sex, prostitusjon, vold, politi og presse. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
SKRIVEGLAD: Alexandra Beverfjord har alltid skrevet, og laget boka «Maurene mine» da hun var seks år. Den kom aldri ut, men nå, inspirert av blant andre Liza Marklund og Stieg Larsson, krimdebuterer dagbladredaktøren på Gyldendal med «Kretsen», en historie om sex, prostitusjon, vold, politi og presse. Foto: Nina Hansen / DagbladetVis mer

||| (Dagbladet): Når nattemørket kryper fram, forvandles fredelige Alexandra Beverfjord (33) fra ansvarsfull nyhetsredaktør til en romanskrivende intrigemaker som klekker ut bestialske skumlerier fullt på høyde med dagbladdeskens. Minst.

Skummelt  - Det er skummelt å utgi bok, jeg er ydmyk i forhold til dette. Men det er stas å gå inn i en lang tradisjon, ikke minst her i Dagbladet har jo mange kollegaer skrevet skjønnlitterært opp gjennom åra. Det har vært inspirerende, sier hun.

- Hovedpersonene dine, journalistene Joakim og Agnes i Nyhetsavisen, får hendene fulle med en sak som gir deg sjansen til å berøre både blodig action og presseetiske og - økonomiske spørsmål. Når fikk du ideen til intrigen?

- For ett og et halvt år siden, inspirert av Spitzer-skandalen i USA. Jeg har hatt romanprosjekter før, men de har havnet i skuffen. Nå fikk jeg lyst til å prøve meg på en pressekrim, og opprullingen av den amerikanske prostitusjonsringen ga meg ideen til en handling. Men det var mye jobb med å få historien til å gå opp, jeg skiftet morder tre ganger underveis.

- Yrkeserfaringen din i Adresseavisen og Dagbladet har åpenbart tjent som en viktig del av researcharbeidet ditt. Måtte du anstrenge deg for ikke å legge romanfigurene og miljøskildringen for tett opp til gjenkjennelig virkelighet?

- Ikke egentlig. Jeg var så dypt inne i mine egne fantasiskapninger at jeg følte at de ikke var lånt fra noen. Kollegaer som leste gjennom det jeg skrev bekreftet at både handling og personer ble oppfattet som fiksjon, men naturligvis har det vært en kjempefordel å kjenne pressemiljøet fra innsiden.

- Så når journalistene stiller deg det uunngåelige «er-dette-en-en-nøkkelroman-om-Dagbladet»-spørsmålet?

- Så er det ikke det! Jeg har nok fantasi til å skape romanfigurer og en handling selv.

- I det pressemiløjet du skildrer er tonen er røff og innslagene av usympatisk machoadferd overfor kvinner grove. Vil du si at det er autentisk beskrevet?

- Krim er underholdningslitteratur, men i den grad vi skal snakke om et overordnet tema i «Kretsen», har det vært å beskrive overgrep, spesielt overgrep mot kvinner. Da har det vært viktig for meg å vise at det ikke bare er noe som skjer i harde kriminelle miljøer og på skyggesiden, men også blant overklassen og blant folk man ikke forventer sånt av. Jeg vil ikke si at overgrep mot kvinner er typisk for pressemiljøet, men det forekommer og er heller ikke uvanlig for unge kvinner i det øvrige arbeidslivet.

- Har romanskrivingen gitt mersmak?

- Ja!

- Betyr det at Agnes, Joakim og Nyhetsavisen....?

- Jeg er i gang med bok nummer to, ja. Har kladdet tre korte kapitler og et plot med de to samme hovedpersonene, i den samme avisen.

- Aner vi ambisjoner om å bli forfatter på heltid?

- Nei, det ser jeg ikke for meg. Jobb er jobb, og for meg er romanskriving hobby og lidenskap, ingen karrierevei. Jeg brenner jo for jobben og for Dagbladet.