VAKTBIKKJER: Carl Bernstein (t.v.) og Bob Woodward, her fotografert i 1973,  fikk Pulitzer-prisen for sin avsløring av Watergate-skandalen. Vi trenger fortsatt hjelp fra vaktbikkja Dagbladet, mener artikkelforfatteren. Foto: AP / NTB Scanpix
VAKTBIKKJER: Carl Bernstein (t.v.) og Bob Woodward, her fotografert i 1973,  fikk Pulitzer-prisen for sin avsløring av Watergate-skandalen. Vi trenger fortsatt hjelp fra vaktbikkja Dagbladet, mener artikkelforfatteren. Foto: AP / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Medier

Dagbladet - ei nødvendig vaktbikkje

Det er ikke alltid de «evige sannheter» er de riktige.

Meninger

Kommentaren til John O. Egeland 4. mars, «Jakten på jegerne», fikk meg til å tenke på Carl Bernstein. Han var den ene av de to Watergate-journalistene. Bernstein har prøvd seg på en definisjon av journalistikk, «den høyest oppnåelige versjon av sannheten». Han mener vel med sin definisjon å få fram at det ikke er mulig å få fram hele sannheten. Det kan ikke bli en akademisk utredning eller en fullstendig historie. Journalistikk er et øyeblikksbilde slik lytteren opplever det i Dagsnytt 18. Vi blir kanskje litt klokere i den løpende prosessen, men bare litt. Øyeblikksbildet er styrken i dagens journalistikk, men det er også uttrykk for dens begrensning.

Det andre nøkkelordet i Bernsteins definisjon er versjon. Med dette ønsker han å få fram at sannheten aldri kan være entydig, 100 prosent objektiv. Den tid er for lengst forbi da journalistene trodde de kunne frelse verden. Og det er ikke alltid lett å komme med de store avsløringer i Oslo, hvor de aller fleste byråkrater og politikere er hederlige og ærlige mennesker som ikke har så mye spennende å skjule.

De ulike radio- og tv-kanaler og avisene har ulik kultur, og de redaksjonelle miljøer har av den grunn forskjellige versjoner av sannheten. Etter mitt syn er det viktig med mangfoldet, vel å merke så lenge de forskjellige versjoner er «sanne» og opplysende, noe de som regel er. Men ikke alltid. Og det er jo overtrampene og glippene som blir stående igjen og maner til varsomhet med henvisning til Vær varsom-plakaten, som på mange måter er journalistenes arbeidsbibel.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En utfordring er å se og bevare sammenhengen. Med de nye teknologiske muligheter og den overflod av informasjon vi utsettes for, må vi velge informasjon og være vår egen redaksjonssekretær. Verdien av pressen er ikke bare informasjonen. En viktig del av verdien er også vissheten om at andre, for eksempel kolleger, mottar den samme informasjon, så vi har temaer for samtale i lunsjpausen. Det skjer ikke alltid, da vi har innhentet ulik informasjon. Det er viktig for vårt samfunn at vi kan ta felles diskusjoner, og at vi (i hvert fall til en viss grad) vet hva vi snakker om. Det er ingen selvfølge med den informasjonsstrømmen vi nå har. Og ingen journalist er 100 prosent objektiv!

En annen utfordring er å skape en debatt som gjør det mulig å treffe de riktige beslutninger. I forsvaret for den lille mann og i jakten på menneskelige hverdagshistorier avspores ofte den offentlige debatt. Det er viktig med oppsøkende og kritisk journalistikk som stiller de riktige spørsmål uten å komme med lettvinte svar. For det er ikke alltid de «evige sannheter» er de riktige!

Det er derfor viktig å foreta en prioritering for å finne fram til hvilke saker en bør ta opp. Vi trenger fortsatt hjelp fra vaktbikkja Dagbladet til å ha kontroll med samfunnet og avdekke svakheter!