ARKTIS: bildet viser Weddelhavet i Antarktis. - Norges rolle i arbeidet med å beskytte havet i Antarktis har med rette blitt internasjonalt kritisert, skriver artikkelforfatter. Foto: Mario Tama / AFP / NTB Scanpix
ARKTIS: bildet viser Weddelhavet i Antarktis. - Norges rolle i arbeidet med å beskytte havet i Antarktis har med rette blitt internasjonalt kritisert, skriver artikkelforfatter. Foto: Mario Tama / AFP / NTB ScanpixVis mer

Debatt: klima

Dagbladet bommer når de forsvarer Norges nei til vern i Antarktis

Å trenere internasjonale verneprosesser er ikke fornuftige, men snarere en farlig tilsidesetting av føre-var-prinsippet.

Meninger

Forrige uke ble det klart at Norge, sammen med Russland og Kina torpederte prosessen for å verne Weddellhavet i Antarktis, og med det sørget de for at forslaget om å etablere verdens største marine verneområde falt i grus.

Forslaget som det det ble stemt over i den antarktiske havkommisjonen CCAMLR hadde støtte fra 22 av 25 medlemsland, alle landene med unntak av Norge, Kina og Russland. Norge valgte altså å skille lag med landene som ville beskytte et unikt havområde, og stemte istedenfor sammen med Kina og Russland, som begge har en historie med å sette bruk foran vern.

I gårsdagens leder konkluderer Dagbladet overraskende med at den norske tilnærmingen er fornuftig. Vi mener dette er feil. Dagbladet ser ut til å ha slukt UDs retorikk om hvorfor å stemme nei til verneområdet var riktig, uten å sjekke verken kilder eller referanser. Her er noen korrigeringer som viser hvor problematisk Norges posisjon faktisk er.

Påstand 1 i lederen: «Vi har i dag et tynt kunnskaps- og datagrunnlag for den østlige delen av det foreslåtte verneområdet, den som ligger nært Dronning Maud Land.»

Dette er feil, dersom man sammenlikner med datagrunnlaget fra andre havområder rundt Antarktis. Det stemmer at deler av vestlige Weddellhav er bedre utforsket, men altså ikke at den østlige delen er spesielt data-fattig.

Dessuten er dette ikke argumentet som verken UD eller Norsk Polarinstitutt (NPI) bruker når det gjelder om den østlige delen av Weddellhavet skal vernes eller ikke. Det de faktisk sier er at man med fordel kunne brukt en annen modell for å analysere de dataene som finnes fra det østlige Weddellhav. De sier ikke at en annen modell ville gitt andre eller bedre resultater, men at det rent forskningsteknisk ville vært mer korrekt å bruke en annen modell.

Disse modellene er ifølge norske forskere vi har snakket med hyllevare, og UD kunne enkelt bedt Polarinstituttet kjøre dataene gjennom disse modellene, om de faktisk er interesserte i et vern av den østlige delen av Weddellhavet.

Det hører forøvrig med til historien at Norge tidligere har sagt seg enige med alle de andre landene i vitenskaps-komiteen under CCAMLR i at datagrunnlaget som ligger til grunn for EU og Tysklands verneforslag er ”det best tilgjengelige, og tilstrekkelig”.

Påstand 2 i lederen: «Da det ble klart at det ikke ville bli flertall for det tyske forslaget, fremmet Norge et alternativt forslag hvor man skulle verne den vestlige delen av Weddelhavet nå, men vente med områdene langs Dronning Maud Land.»

Dette er delvis sant, rent tids- og forløps-messig, men underslår at Norge ikke på noe tidspunkt viste støtte til flertallsforslaget, men brukte mye tid på å underminere det.

Det må også tas med at det norske forslaget ikke på noen måte var laget eller egnet for å imøtekomme hovedgrunnene til at det ikke lå an til å bli flertall for det tyske forslaget. Disse grunnene lå i motstanden Russland og Kina har mot marint vern i Antarktis mer generelt. Det er kun Norge som er opptatt av å dele det foreslåtte området.

Det var altså ikke et kompromissforslag Norge leverte, men et helt eget alternativt forslag for å ivareta norske interesser. Det norske forslaget introduserte altså bare mange nye elementer som bidro til å spise av nødvendig tid til å finne løsninger på de problematiske temaene som måtte adresseres for å få Russland og Kina til å støtte et vern.

Påstand 3 i lederen: «I desember setter det norske forskningsfartøyet «Kronprins Haakon» kursen mot Sørishavet. Håpet er at forskningstoktet blant annet vil gi mer kunnskap om den østlige delen av Weddelhavet.»

Det stemmer at Regjeringen har satt av midler til et tokt med Kronprins Haakon til Sørishavet i 2019. I Statsbudsjettet 2019 beskrives formålet slik: «Toktet skal styrkje kunnskapen om krillen si rolle i økosystema i Antarktis og dermed auke kunnskapsgrunnlaget for forvaltinga av krill.»

Det er mulig at toktet også skal samle inn andre relevante data fra Weddellhavet, men hovedformålet er altså å skaffe mer informasjon om krill – som er en voksende næring for Norge. Dette bidrar selvfølgelig også til spekulasjon rundt hva som faktisk ligger bak Norges motvilje mot å verne det østlige Weddellhavet nå.

Norges rolle i arbeidet med å beskytte havet i Antarktis har med rette blitt internasjonalt kritisert. Dessverre føyer Norges kyniske torpedering av dette verneforslaget seg inn i det som ser ut til å ha blitt en negativ trend: I praksis jobber Norge mot vern av havet, til tross for at forskere sier at 30 prosent av havet må vernes innen 2030, og til tross for politiske løfter om mer vern.

I tillegg til arbeidet med å verne havområder i Antarktis jobbes det i disse dager med en FN-avtale for å ta vare på havområder i internasjonalt farvann. Også her ser man klare tendenser til at Norge velger side med land som setter utnyttelse av havet foran beskyttelse som vil gi sunne, artsrike og produktive havøkosystemer.

Dette mener vi må endres om Norge vil bidra til å sikre robuste og levedyktige hav for framtiden. Vi er derfor uenige i Dagbladets konklusjon om at UDs strategi i den Antarktiske havkommisjonen i forrige uke var «en fornuftig tilnærming». En fornuftig tilnærming til vern av naturen handler om å ta i bruk føre-var-prinsippet, og med det er det klart for oss at hele Weddellhavet burde vernes.

Dette som et ledd i arbeidet med å verne 30 prosent av verdens havområder. Heldigvis er det grunn til å tro at verneforslaget blir fremmet på nytt neste år. Norge får da en ny sjanse til å spille en konstruktiv rolle for beskyttelse.