Dagbladet d.y.

SOM MANGEÅRIG Dagbladleser har jeg aldri sett Oslo Arbeiderpartis 1. mai-tale trykket over to sider i avisen. Det har vel opp gjennom årene vært trykket ett og annet politisk manifest i Dagbladet, helst fra Venstre-folk, men Arbeiderpartiets 1. mai-tale er spesielt. Ekstraordinært blir det når talen er skrevet av Dagbladets hovedeier og styreformann, Jens Paludan Heyerdahl d.y. Men etter hvert skjønte jeg hvorfor talen hadde fått slik prominent plass - den var full av motargumenter til en rekke disposisjoner og prosesser styreformannen har initiert og sanksjonert i avisen. Dumt av Heyerdahl, smart av redaksjonen - nå skulle styreformannen få møte seg selv i døren. Genialt!

For hvordan kan en mann, som i talen til sine partifeller på Youngstorget snakker om «mørkeblå vulgærkapitalsime», gi seg selv 11 millioner i utbytte og samtidig trumfe gjennom at hans egen sønn skal få gå i kompaniskap med avisen i en mangemillioners eiendomshandel? Hvordan kan en mann som taler om sin kjærlighet til LO-tillitsvalgte, samtidig gå inn for å sparke dusinvis av journalister fra en avis som leverer ham millionoverskudd? Heyerdahl fyrer løs på det han med forakt kaller «pengevenner» samtidig som han selv tyr til sin venn Torstein Tvenge for å sikre seg fullstendig makt over avisen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

NÅ SKULLE Dagbladet vise at avisens drift var tuftet på Einar Skavlans verdier og demaskere hykleriet. Dagene går. Ukene går. Det blir ingen demaskering. Det kommer ingen journalistisk finte. Ingen ser hansken som ligger på gulvet i redaksjonen. Eller rettere sagt, alle ser den - bare ikke Dagbladets penner. Dagens Næringsliv begynner å skrive, andre aviser plukker opp saken. Men i Dagbladets lokaler i Akersgaten hersker den rene journalistiske impotens. Debatten raser alle andre steder enn der den burde. Avisen synes ikke å ha tatt inn over seg konsekvensene av sin eiers ytringer. Hadde Dagbladets journalister forholdt seg like øredøvende tause om VG over to sider hadde trykket en tale av Tinius Nagell-Erichsen til Oslo Høyre? Eller om Dagens Næringsliv hadde trykket en Fred Olsen-tale til Oslo Fremskittsparti?

EN TING er ytringenes konsekvens for avisens pågående prosesser, en annen er at Dagbladet har åpnet sine spalter for sin eiers høyst personlige vendetta. I sin 1. mai-tale angriper Heyerdahl næringslivet for alt fra grådighet til å ha finansministeren på middag. Det sitter i dag tause journalister i Akersgaten som har vært Heyerdahls gjester både på Borregaard og Løkken og som - man vil anta - ved selvsyn har konstatert at den tidligere konsernsjefens middagsgjester også inkluderte politikere. Og er det ikke også et problem for Dagbladets journalister at når de glefser etter, for eksempel, Stein Erik Hagen, så logrer de samtidig for Jens P. Heyerdahl?

Hvor er den hedersbundne kritiske journalistikken når Dagbladets hovedeier i sin tale refser de som, «krenker fellesskapets interesser ved å gi gaver til ulike formål»? Det krever ingen stor journalistisk innsats å konfrontere Heyerdahl med hans egne ikke ubetydelige økonomiske gaver til sin fagforening mens han satt som konsernsjef i Orkla.

Einar Skavlan ble en legendarisk redaktør på grunn av sin enorme integritet. Under hans regime fikk ingen Dagblad-journalist motta så mye som en fribillett. Og om redaktøren la seg ut med venner og slektninger fikk det heller skje, hvis alternativet var å gå på akkord med integriteten. Skavlan stod for Dagbladet d.e. - han må vri seg i graven over Dagbladet d. y.