Dagbladet felt i PFU

I Jarle Trå-sak.

|||PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en bredt anlagt og kritisk reportasje i Dagbladets faste lørdagsmagasin om redningsaksjonen som ble iverksatt da Jarle Trå i mai 2009 ikke lyktes med å klatre Mount Everest til topps uten ekstra oksygen. Trå pådro seg frostskader, som senere medførte amputasjon av tærne og ytterste ledd på fingrene. For øvrig omtalte reportasjen kritikken de tre nordmennene som var involvert i redningsaksjonen, rettet mot UD i ettertid.

Klager A er Jarle Trå, som mener Dagbladet skulle utvist større hensyn og ventet med å publisere reportasjen til han selv var frisk nok til å bidra, ettersom redaksjonen var klar over at hans tilstand var svært redusert. Klageren anfører at han trodde reportasjen skulle handle om kritikken nordmennene hadde reist mot UD, og at han ikke ble gjort kjent med kritikken som rettes mot ham. Han påpeker også at Dagbladet aldri kontaktet ham direkte for intervju eller kommentar. Slik klageren ser det, fremsettes det en rekke feilaktige påstander. Dessuten mener han at kildebruken og førstesiden — både tekst og bilder — også strider mot de presseetiske normene.

Klager B er Stein R. Grønnerøe, en av de tre nordmennene som var involvert i redningsaksjonen, og som er intervjuet i reportasjen. Slik klageren ser det, inneholder reportasjen en rekke faktafeil. Etter klagerens mening har journalisten ikke kontrollert opplysningene han mottok. Dette gjelder spesielt uttalelsene fra en sherpa, som hevder han igangsatte redningsaksjonen, en påstand klageren avviser riktigheten av. På bakgrunn av dette mener klageren også at nordmennenes innsats blir satt i et uheldig lys, og at det fremmes påstander han skulle fått anledning til å imøtegå.

Dagbladet mener de tok tilstrekkelig hensyn til klager A, og at dette også var bakgrunnen for at avisen ikke kontaktet ham direkte, men via andre formidlet redaksjonens spørsmål og ønske om hans medvirkning. Dagbladet påpeker dessuten at redaksjonen også tilbød seg å komme til ham og lese opp hele reportasjen. Med hensyn til klager B, kan avisen ikke se at det forekommer påstander som utløser imøtegåelsesretten og som klageren ikke har fått kommentere.

Slik Dagbladet ser det, må reportasjen anses som en del av en løpende nyhetsdekning av saken, og redaksjonen mener den ikke kunne vente med publiseringen når nye opplysninger forelå. Etter Dagbladets mening har redaksjonen kontrollert opplysningene tilstrekkelig. Hva gjelder intervjuet med sherpaen, understreker avisen at det ble stilt åpne spørsmål. Det tilføyes også at avisen var i sin fulle rett til å formidle sherpaens oppfatning av det som skjedde. For øvrig mener Dagbladet at reportasjen er «bred og åpner for lesernes egne refleksjoner».

Pressens Faglige Utvalg konstaterer at de foreliggende klagene er omfattende og detaljerte, og gjør derfor oppmerksom på at utvalget i det påfølgende hovedsakelig vil berøre kun de momentene utvalget finner presseetisk diskutable.

Når det gjelder hva som er «sannheten» om redningsaksjonen, kan utvalget ikke ta stilling til dette spørsmålet. Utvalget noterer seg at Dagbladet har formidlet noe ulike oppfatninger av hva som skjedde de dramatiske dagene i mai. Utvalget mener også avisen måtte være i sin fulle rett til å gjøre dette, sett i lys av at det kun finnes muntlige kilder som kan dokumentere hendelsesforløpet, og fremstillingen er basert på disse ulike kildene. I denne sammenheng registrerer utvalget dessuten Dagbladets anførsel om at deres reporter var klar over sherpaenes kultur med å snakke folk «etter munnen», og at reporteren av hensyn til dette, stilte sherpaen åpne spørsmål i intervjuet.

Utvalget merker seg også at vinklingen Dagbladet har valgt, og formuleringene på førstesiden, skaper et inntrykk av at klagerne har opptrådt kritikkverdig. Det tilligger imidlertid pressen å stille kritiske spørsmål for å avdekke eventuelle klanderverdige forhold. Slik utvalget ser det, er de omtalte forholdene knyttet til redningsaksjonen og UDs rolle av samfunnsmessig betydning, og Dagbladets kritiske søkelys var derfor berettiget.

Et grunnleggende presseetisk prinsipp, og en av forutsetningene for at pressen skal kunne kritisere og påtale klanderverdige disposisjoner i samfunnet, er imidlertid at den angrepne får anledning til å forsvare seg. Når det gjelder klager B, Stein R. Grønnerøe, mener utvalget at det ikke fremsettes påstander som utløser imøtegåelsesretten utover det klageren har fått kommentere.

Etter utvalgets mening blir Jarle Trå utvilsomt utsatt for sterke beskyldninger i reportasjen, blant annet at han skal ha satt fem liv i fare. Både denne og andre påstander er ikke imøtegått av klageren, selv om han kommer delvis til orde ved at Dagbladet refererer uttalelser han har avgitt til media tidligere. Utvalget merker seg i denne sammenheng at klageren fikk formidlet noen spørsmål fra Dagbladet via ett av de andre intervjuobjektene, og at Dagbladet deretter mottok en pressemelding der Trå ba om ikke å bli kontaktet fordi han trengte ro til rekonvalesens og opptrening.

Slik utvalget ser det, er det sentrale presseetiske spørsmålet her i hvor stor grad Dagbladet likevel skulle anstrengt seg ut over det de gjorde for å få Trå i tale, og om redaksjonen burde forsikret seg om at Trå virkelig hadde skjønt hva avisen ønsket svar på. Utvalget noterer seg at klageren ble overrasket over det kritiske fokuset, og spørsmålet er derfor også om klager ble forelagt alt han burde. Samtidig kan man også spørre i hvor stor grad klageren eventuelt gjorde seg utilgjengelig for avisen. Utvalget merker seg her at redaksjonen også tilbød seg å besøke Trå for å lese opp reportasjen før publisering.

Når det gjelder spørsmålene klageren ble forelagt, konstaterer utvalget at disse berører de fleste kritiske momentene reportasjen tar opp. Utvalget merker seg likevel at spørsmålene ikke er så direkte at de klargjør for mottakeren hva som er de konkrete påstandene. I denne sammenheng minner utvalget om det sentrale presseetiske prinsippet om at den angrepne må bli forelagt det konkrete innholdet i beskyldningene. Dette forsterkes av det forhold at Dagbladet benytter en forsidetittel som fastslår at avisen presenterer sannheten om redningsaksjonen. Her vises det til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, der det blant annet heter: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.»

På dette punkt har Dagbladet brutt god presseskikk.

Oslo, 9. mars 2010

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Halldis Nergård, Ellen Arnstad,
Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse, Eva Sannum

Dagbladet felt i PFU