Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Dagbladet forledes av Raja

Vi er for lengst lei av å lese de samme uriktige påstandene i spilldebatten.

VIL FORBY SPILLREKLAME: Men Abid Raja har dårlige argumenter, mener forfatteren.



Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
VIL FORBY SPILLREKLAME: Men Abid Raja har dårlige argumenter, mener forfatteren. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer
Meninger

Hvis Abid Raja skulle forby alt folk «er lei av», hadde vi neppe fått et trivelig samfunn. Men det er altså et av argumentene han bruker for å stanse pengespillreklame på kanaler som sender fra utlandet. Han legger i tillegg til grunn at lovforslaget vil bidra til å redusere antallet spilleavhengige. Det har han ikke belegg for. En seriøs avis som Dagbladet bør ikke sluke slike påstander ukritisk.

Vi er for lengst lei av å lese de samme uriktige påstandene i spilldebatten. Men dessverre bygger Abid Raja, som så mange andre, sitt forsvar for sensur av spillreklame som sendes på utenlandske TV-kanaler på en rekke udokumenterte påstander og feil.

Raja hevder at 120 000 mennesker sliter med «spillproblemer» i Norge. Dette tallet har forskerne bak rapporten som tallet er hentet fra tilbakevist. Faktisk.no har sjekket påstanden, og konkludert med at den er feil. Det er 34.000 problemspillere i Norge ifølge Universitetet i Bergen.

Raja legger til grunn at antallet spilleavhengige vil gå ned med innføringen av tiltaket. Han skriver at «hensynet til de med spilleproblemer og deres pårørende […] skal veie tyngst.» Dagbladet henger seg på. Det er lett å ha sympati med det. Men det er ikke hold i forskningen for det Raja sier.

Universitetet i Bergen har gjort to store undersøkelser rundt spillavhengighet. En i 2013 og en i 2015. Den siste slår fast at: «[…] reklame hadde en betydelig effekt i form av å informere om ulike typer pengespill og spilleselskap. Reklame ble oppgitt å påvirke spilleatferd og spilleintensjoner noe, men ble i liten grad rapportert å øke risikospilling

UiB skriver at «Funnene aktualiserer en debatt om regulering av pengespillreklame.» Like fullt slo de aldri fast at tiltaket ville være effektivt for å bekjempe spillavhengighet. En faglig debatt kom aldri.

I 2018 bestilte Lotteritilsynet en rapport fra Rambøll som så på «Markedsføringens effekt på spilling av pengespill og pengespillproblemer». Rambøll konkluderer i sin rapport at «TV[-reklame] er det mediet hvor markedsføringen i minst grad påvirker spilleatferd».

Rambølls rapport fastslår nemlig at det er den direkte reklamen, som SMS og E-post, som er verst, og som i størst grad påvirker risikospilling. I tillegg vet vi at også den digitale markedsføringen gir muligheten til å rette seg direkte mot spesifikke målgrupper – og også et yngre publikum.

En ny rapport OsloMet har laget for Barne- og familiedepartementet viser at 77 prosent av barn mellom 15 og 18 har sett reklame for spillselskaper i sosiale medier. Denne typen reklame er svært vanskelig å regulere, og det finnes mange muligheter for spillaktørene som vil treffe unge spillere på nett – helt lovlig. Det er i denne retningen spillaktørene vil flytte pengene dersom TV-reklamen sensureres. Og det er denne markedsføringen som bidrar mest til å påvirke spillatferd.

Når Raja hevder at Regjeringen skal stanse reklame på internett er det en påstand som ikke har støtte i det lovforslaget han har lagt fram. Tvert imot står det svart på hvitt i forslaget at det ikke finnes teknologi for å stanse bestemte typer innhold i åpne nett. Når Raja hevder det motsatte i sitt innlegg begynner vi å lure på om han i det hele tatt har lest forslaget han legger fram.

Det er også åpenbart at Raja ikke deler vår bekymring knyttet til norsk innhold. Sportsrettigheter er bundet opp i lange kontrakter. Det samme er avtalene vi har rundt internasjonale serier. Dermed er det de norske produksjonene umiddelbare kutt vil gå ut over. Vi er mer enn villige til å sette oss ned å prate med Raja om dette. I stedet lener Raja seg på Oslo Economics utredning av mulige konsekvenser. Denne rapporten bygger på en times overfladiske intervjuer med noen få aktører der intervjuene bar preg av opplæring i helt grunnleggende forhold. Rapporten baseres på åpenbare feilslutninger som at man kan isolere reklameinntekter fra spillreklame til sportsrettigheter og enkelte kanaler, og nærmest uanfektet erstatte 500 millioner kroner over natten.

«I altfor lang tid har nordmenn måttet se pengespillreklame på TV» […]. «Det holder nå», proklamerer Raja, vel vitende om at Norsk Tipping er en av Norges aller største annonsører på TV.

Og ikke bare det: Norsk Tipping bruker i tillegg store summer hos norske nettaviser og i sosiale medier, der de henvender seg direkte til kunder. De retter seg mot unge nordmenn gjennom annonsering rundt e-sport, og de driver direktemarkedsføring via pushvarsel og SMS.

Raja kaller det nye lovforslaget et verdivalg. Det er vanskelig å forstå hvilke verdier Raja viser til – utenom å forsvare et spillmonopol Rajas Venstre selv har gått til valg på å oppheve.

Hvis Abid Raja virkelig skulle forby alt den til enhver tid sittende kulturminister var «lei» av, hadde vi neppe fått et godt samfunn. Vi gleder oss for vår del i det minste over at usanne påstander også er beskyttet av ytringsfriheten. Vi hadde også forventet at Dagbladet satte seg mer inn i realitetene.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!