MOT LYSBAKKEN: «Avisa vil ha ei ny regjering med Erna og Siv», skriver artikkelforfatteren. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB Scanpix
MOT LYSBAKKEN: «Avisa vil ha ei ny regjering med Erna og Siv», skriver artikkelforfatteren. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB ScanpixVis mer

Dagbladet, hva vil du?

Avisa har bestemt seg, SV skal knekkes med alle midler.

Dagbladet har bestemt seg, SV skal knekkes med alle midler. Det har vi ant helt fra kjøret begynte mot Audun Lysbakken som minister da en overivrig statssekretær ga støtte til ei jenteforsvarsgruppe uten å lyse ut saka så andre kunne søke. Avisa vil ha ei ny regjering med Erna og Siv. Er det saker avisa brenner for, eller er det utsikten til mer haloi og sirkus som kan redde en sviktende økonomi?

Min norsklærer i gymnaset sa at Dagbladet var Norges fremste kulturorgan, han visste at han provoserte, men ville stimulere til diskusjon, noe var det i det. Gunnar Larsen, Johan Borgen skrev der.

Dagbladet var ikke alltid de venstreradikales fiende. Jeg husker en episode fra Orienterings redaksjon i 1960. Eksklusjoner hang i lufta, Håkon Lie gikk berserk mot kommunister og medløpere. Arbeiderpartiet forbød salg av Orientering på gata i Oslo 1. mai. Per Aavatsmark ringte Dagbladet: «Simen? (Skjønsberg), ringer du Finn Gustavsen nå, vil du helt sikkert få godt nytt.» Ett minutt etter ringte Per Hansson, og saka blei slått opp med krigstyper på første side neste dag. SF kom på Stortinget med Gustavsen og Holm i 1961.

Jeg leser med glede samfunnskommentatorer som Stein Aabø, Marie Simonsen og John O. Egeland, sistnevnte en gang en forkjetra rabulist av en elevrådsleder på Eikeli gymnas.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En student på Sogn sa en gang at han ikke var fresk om han ikke hadde lest Dagbladet en dag. Jeg forsto ham da. Nå prøver jeg å feie gjennom avisa i butikken før jeg spanderer 15-20 kr. Av og til renner det over av billige tabloide artikler om kjendiser, kongefjesk (sjøl om avisa redaksjonelt går inn for republikk?), politiske kommentarer der svart blir hvitt og omvendt. Lederskribenten nylig visste ikke forskjell på svangerskapspermisjon og pappaperm, og blei satt på plass av Lysbakken. SV har ingen saker og er helt usynlig i det politiske landskapet. Neste valg blir en fortjent katastrofe.

Men noen saker står vel likevel ganske stødig? Burde ikke Dagbladet se som en plikt også til å informere om dem? Det var da Lysbakken som fikk utvidet pappapermisjonen? SV er det viktigste miljøparti, testsenteret for CO2 på Mongstad hadde ikke vært der uten SV. Fredning av Trillemarka, artsmangfoldsloven, regnskogsfondet. Fredning av Lofoten og Vesterålen? Ingenting blir gjort?

I en oversikt over det nye bergensbudsjettet til Høyre, var så å si alle kommunale priser føket i været. Bare prisen på en barnehageplass sto fast: 2330 kr per måned. La gå at et lite parti, ikke har så stor gjennomslagskraft dersom de andre partia i regjeringa er imot, med det må også bli tatt hensyn til. Avisa må velge - vil den være ei billig og overflatisk kampanjeavis, eller bidra til saklig informasjon og samfunnsdebatt? Og pol-isen smelter. Kunne det være interessant?

Jeg kunne gjøre lista lang over saker der SV har fått helt eller delvis gjennomslag. Dagbladet, ta deg sammen, husk din stolte fortid.

Følg oss på Twitter