JURYEN: Disse skal velge tidenes beste, norske ungdomsbok. Bakerst fra venstre: Cathrine Krøger, Beate Ranheim, Helene Uri, Maya Troberg Djuve, Vemund Breen HaJugen. Forrest: Anne Cathrine Straume, Nina Aalstad, Anne Kristin Lande, Edith Embla Frydenlund og Marie Kleve. Jonas Bakken var ikke til stede da bildet ble tatt. Foto: Lars Eivind Bones
JURYEN: Disse skal velge tidenes beste, norske ungdomsbok. Bakerst fra venstre: Cathrine Krøger, Beate Ranheim, Helene Uri, Maya Troberg Djuve, Vemund Breen HaJugen. Forrest: Anne Cathrine Straume, Nina Aalstad, Anne Kristin Lande, Edith Embla Frydenlund og Marie Kleve. Jonas Bakken var ikke til stede da bildet ble tatt. Foto: Lars Eivind BonesVis mer

Dagbladet kårer tidenes norske ungdomsroman

Etter å ha valgt tidenes beste norske skjønnlitterære verk, sakprosabok og kriminalroman, er tida kommet til de unge.

I løpet av høsten skal Dagbladet i samarbeid med nettstedet Ubok.no kåre Norges beste roman for ungdom. Avisa har lenge hatt egne, faste boksider for barne- og ungdomsbøker. Men også innen litteraturen for de yngre aldersgruppene går det et sjangerskille.

- Vi slår et slag for gode, norske ungdomsromaner, sier Marie Kleve, som redigerer barneboksidene i Dagbladet. - De har hatt en tendens til å komme i skyggen både av romaner for voksne og av internasjonale bestselgere for barn og ungdom.

1950- og 1960-tallet
I anledning kåringen har Dagbladet samlet en jury på ti personer med Kleve som sekretær. Den består av sakkyndige, dessuten to unge lesehester, som er i målgruppa. Men hva er egentlig en ungdomsroman? Og hvor lange tradisjoner har den i Norge?

- Ungdomslitteraturen slik vi kjenner den i dag, oppsto på slutten av 1950- og begynnelsen av 1960-tallet, sier  Anne Kristin Lande, som er forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket og medlem i juryen. — Viktig for utviklingen her til lands er innføringen av 9-årig ungdomsskole.

Gutter og jenter
Lande mener det går et skille mellom tida da man utga såkalte gutte- og jentebøker og epoken da dette skillet ble utradert.

- Det tok av for alvor med Ung-i-dag serien fra Aschehoug og Treff-serien fra Gyldendal, dessuten med oversettelse av mange sosialrealistiske bøker fra Sverige, Danmark, England og USA, mener hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

-Tidligere hadde litteraturen som ble lest av ungdom vært mye mer kjønnsdelt. Guttebøkene sosialiserte guttene ut i verden og hjem igjen - til å bli nyttige samfunnsborgere. Mens jentebøkene i stor grad sosialiserte jentene inn til kjøkkenbenken og familien.

Spesielle opplevelser
- Kommer ungdomsbøker i skyggen av annen litteratur?

- Ungdomslitteratur er veldig mye forskjellig, og det er en sjanger som blir bedre og bedre.  Heldigvis er det flere og flere som får øyene opp for den litteraturen som faktisk er der, og for at mange av bøkene også godt kan leses av voksne. Men først og fremst er dette bøker som treffer noe som voksenbøker ikke gjør. De beskriver både følelser, fornedringer og opplevelser som er helt spesielt for ungdomstida.

Inngangsport
Jurymedlem Nina Alstad driver Ubok, et nettsamfunn som presenterer og diskuterer bøker om og for ungdom.

- Noe som har fascinert meg helt siden jeg selv var i målgruppa, er at de beste bøkene er de som tar opp temaer ingen voksne vil snakke med deg om, sier hun. - Det kan være sorg, forelskelse, sykdom, mobbing eller andre vanskelige temaer. Når bøkene er godt skrevet, er de også en unik inngangsport til å lære mer om alle aspekter ved livet.

- Det er ingenting i veien for at boka samtidig kan være underholdende, men det er vel sjelden man finner begge deler i en og samme bok. Det er viktig å bevare og utvikle bredden, slik at man både kan lese bøker for lesingens skyld, men også finne bøker som tar opp seriøse temaer og belyser vanskelige problemer.

Utfordrende
Hva med anmelderne? Har de utbytte av å lese ungdomsbøker?

- De er ofte  destillerte voksenbøker, men enklere i form og innhold, sier Cathrine Krøger, fast anmelder av barne- og ungdosmlitteratur i Dagbladet. - Jeg har til og med fått sansen for den selsomme sjangeren «fantasy». Å anmelde disse bøkene er mer utfordrende, og kanskje de anmeldelsene jeg får flest tilbakemeldinger på. Det kan være vanskelig å vite hva som er en god ungdomsbok. Dreier det seg om godt språk, god litteratur, viktige temaer? Eller er det hva vi vet vil slå godt an hos ungdommen, gi dem lyst til å lese mer?

Seksualitet
- Og svaret lyder?

- De siste åra har jeg vel egentlig lagt mest vekt på det siste, også fordi jeg har reist en del rundt på skoler og presentert litteratur for ungdom. Jeg sett hvor drepende en såkalt «god», men kanskje ikke spenstig, ungdomsbok kan være for leselysten. Jeg har stor sans for bestselgere som de utallige dustedagbøkene. De gir leselyst. Da er de gode.

- Er ungdomsromaner egnet til å skape debatt?

- Absolutt. Mer enn voksenbøker. Hvor langt ned i alder skal barn/ungdom introduseres for dels avansert sex, for eksempel? Ungdomsbok er 13 pluss. Den seksuelle lavalder 16.  Bare det å lufte slike problemstillinger har etter mine erfaringer vært dels tabu, sier Krøger.