HVEM LYTTER DE TIL?: Det er ikke vanskelig å avsløre hvem de mektigste i landet er. Men hvem har deres øre, hvem har mest skjult makt? Foto:  Fredrik Varfjell / NTB Scanpix

Dagbladet kårer: De 25 i Norge med mest skjult makt

Hvem har øret til de mektigste menneskene i landet vårt, og påvirker mer enn deres posisjon skulle tilsi? Dagbladet har satt ned en jury for å kartlegge den skjulte makta.

Meninger

Det er ikke vanskelig å avsløre hvem de aller mektigste menneskene i landet er. Det er nemlig mye makt i formelle posisjoner. Statsministeren er blant de mektigste i landet, nærmest uavhengig av hvilken person som besitter stillingen. De formelle posisjoner gir makt i alle land, men er spesielt viktige i et gjennomsiktig og lite korrupt samfunn som det norske, hvor staten har en så stor og viktig rolle i samfunnslivet og økonomien.

Det er verre å kartlegge menneskene som besitter skjult makt. Hvem sitter på de største og mektigste nettverkene og påvirker gjennom uformelle møter. Hvem er det som har øret til de mektigste menneskene i landet? Og hvem utøver mer makt enn deres posisjon skulle tilsi?

Vi har begitt oss ut på den store og krevende oppgaven å kartlegge den skjulte og undervurderte makten. Til det har vi hentet inn en kompetent jury. Reklamemann Kjetil Try er et godt eksempel på hvordan vennskap og faglig kompetanse kan gi mye makt. I Jens Stoltenbergs selvbiografi kommer det fram at Try hadde en langt mer sentral rådgiverrolle enn offentligheten var klar over. Det har inspirert innretningen på denne kåringen. Anita Krohn Traaseth har bakgrunn fra næringslivet og er leder for Innovasjon Norge. Sosiologen Cathrine Holst forsker på hvilken rolle eksperter har på samfunnsutviklingen. Bård Standal er forretningsmann med lang tilhørighet i Høyre, og har god kjennskap til nettverkene på høyresiden i norsk politikk.

Fra redaksjonens side har politisk redaktør Geir Ramnefjell og kommentator Aksel Braanen Sterri deltatt.

DAGBLADETS MAKTJURY: Kjetil Try, Anita Krohn Traaseth, Bård Standal og Cathrine Holst (neste bilde). Foto: Christian Rooth Christensen
SOSIOLOG: Cathrine Holst, Universitet i Oslo. Foto: Oddmund Lunde/Dagbladet

Det er ikke alt som kan avsløres av denne juryen. Det skyldes at det private smelter sammen med det politiske. Noe kunnskap er gitt til våre jurymedlemmer i fortrolighet. Det blir selvfølgelig også en hel del kvalifisert gjetting når en skal forsøke å sirkle inn hvem som har maktens øre.

Det er mye akademisk diskusjon om hva makt er, men det trenger strengt tatt ikke være så vanskelig. Hvis du påvirker noen til å gjøre noe de ellers ikke ville gjort, så besitter du makt. Jo flere du påvirker og jo mer du påvirker dem på områder av betydning, jo mer makt har du. Det er ulike måter å utøve makt på. Noen, som statsråder, stortingspolitikere og næringslivsledere utøver direkte makt. Andre utøver makt ved å påvirke maktpersoner. Atter andre gjør det gjennom å sette dagsorden og gjennom å sørge for at de riktige menneskene møter hverandre på riktig tid.

Vi har denne gangen lett etter de personene som har direkte innflytelse på de mektigste menneskene blant oss, innen politikk, næringsliv og sivilsamfunn. De som påvirker gjennom å forme sinnene våre på mer indirekte måter, fra f.eks. akademia eller i media, har vi latt være. Noen av de vi har plukket ut har egne posisjoner hvor de utøver direkte makt, men vi har trukket fram de som påvirker mer enn deres formelle posisjon skulle tilsi, gjennom deres påvirkning på andre maktpersoner.

Monica Mæland:

GODE VENNER: Statsminister Erna Solberg og næringsminister Monica Mæland under et besøk på Kleven Verft i Ulsteinvik.. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Vi må gå tilbake til starten av Erna Solbergs politiske karriere for å finne dem hun stoler ekstra på, og som dermed gis en makt over utviklingen av norsk politikk som ikke kan avsløres av kart over de formelle strukturene. Det var i Den konservative studentforeningen i Bergen på starten av 1980-tallet Solberg ble kjent med mange av dem som fortsatt er nærmest henne i dag. Det var her Solberg ble kjent med blant andre Monica Mæland, som Solberg hentet inn som næringsminister i 2013. Denne posisjonen gir selvfølgelig Mæland direkte makt over norsk politikk. Men Mæland har samtidig makt over forhold som en næringsminister ikke nødvendigvis har makt over, som sammensetningen av regjeringen og andre valg knyttet til personsammensetningen, ved å være en person Solberg stoler på. Viktigheten av dette nettverket ble understreket i 2010 da Erna Solberg for første gang fikk anledning til å ansette Høyres Generalsekretær. Lars Arne Ryssdal som ble ansatt var formann i Norges Konservative Studentersamfunn i 1986 og en del av det samme miljøet.

Sindre Finnes:

RYDDET VERSJON: Erna Solberg og ektemannen Sindre Finnes nyter i huset sitt i Bergen. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Det var også i dette miljøet hun møtte sin ektemann. I offentligheten er Finnes mest kjent for å komme med ustrategiske bemerkninger om hva hans ektefelle bør og ikke bør gjøre. Men Finnes er ingen noksagt og Solberg tar få viktige avgjørelser uten å ha ham med på laget. Han har selv erfaring fra politikken. Siviløkonomen var i 1989-1991 generalsekretær i Høyres studenter og har jobbet i Høyre etter det. Finnes har selv et betydelig nettverk i organisasjonen og er til daglig fagsjef i den mektige NHO-organisasjonen Norsk Industri.

Marianne Røiseland og Jon Gunnar Pedersen:

Marianne Røiseland. Foto: Psykisk helse
Marianne Røiseland. Foto: Psykisk helse Vis mer
Jon Gunnar Pedersen.
Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
Jon Gunnar Pedersen. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix Vis mer

Røiseland er en av Solbergs nærmeste venninner fra Bergen og er rådgiver i TV2. Hun hadde Solberg som sin forlover, og som fadder til sine barn. Hun er også gift med Jon Gunnar Pedersen, en erfaren Høyre-mann som av Kjell Inge Røkke blir beskrevet som «usannsynlig intelligent». Erna Solberg kjenner Pedersen fra tiden i Norges Gymanisiastsamband. Han var fra 2013 til 2015 Solbergs utplasserte i det viktigste departementet, Finansdepartementet, som statssekretær under Siv Jensen. Da kom han til stillingen fra Arctic Securities. Pedersen er fortsatt litt av en joker i Høyre-sammenheng, som brukes i svært mange sammenhenger.

Lars Øy:

FINGER MED I ALLE VIKTIGE AVGJØRELSER: Statssekretær Lars Øy, sammen med sjefen og Jan Tore Sanner. Foto: Aleksander Andersen / Scanpix

Blant sine rådgivere er Sigbjørn Aanes, en nettverksbygger og kommunikator av rang, sentral. Også statssekretær og stabssjef Julie Brodtkorb har en stor stjerne hos Solberg og har slik betydelig innflytelse. I rollen som stabssjef er hun Solbergs viktigste støttespiller og Brodtkorb er også ansvarlig for den viktige teamsamlingen på Statsministerens kontor hver fredag, hvor rådgivere, statssekretærer og spesielt inviterte, deltar. Men viktigere er Lars Øy, statssekretær på Statsministerens kontor. Han har en finger med i alle viktige avgjørelser og brukes av Solberg når det kniper. Blant annet var han hovedsekretær under regjeringsforhandlingene på Sundvolden. Øy har også lang erfaring fra sekretariatet på Stortinget.

Kristin Clemet:

EDDERKOPPEN I MIDTEN: Kristin Clemet har vært avgjørende for det brede, borgerlige samarbeidet. Her leder hun en samtale under Høyres landsmøte med Siv Jensen (Frp), Hans Olav Syversen (Krf), Ola Elvestuen (V) og statsminister Erna Solberg (H) Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Clemet er edderkoppen på høyresiden i norsk politikk og har dermed en selvstendig maktbase. I lang tid har Clemet bygget allianser mellom partiene på høyresiden og sentrum i norsk politikk. Det startet med møter på Jeppe-kjelleren på Vinderen, og har fortsatt i ulike former siden. Det sies at uten Clemet ville det ikke blitt et samarbeid mellom de fire partiene på borgerlig side. Clemets strategi er langsiktig. Hun får folk som er uenige til å møtes i samme rom over en middag og hun får unge fra forskjellige borgerlige partier til å jobbe sammen i Civita. Over tid bygges vennskap og forståelse på tvers av politiske partier.

Nils August Andresen og Jan Arild Snoen:

REDAKTØR: Nils August Andresen i Minerva.  Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
REDAKTØR: Nils August Andresen i Minerva. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet Vis mer
SENTRAL AKTØR: Minerva-skribent Jan Arild Snoen Foto: NTB Scanpix
SENTRAL AKTØR: Minerva-skribent Jan Arild Snoen Foto: NTB Scanpix Vis mer

Civita spiller sammen med den borgerlige nettavisa Minerva en viktig rolle i å legge til rette for en intellektuell samtale på høyresiden. Redaktør Nils August Andresen og skribent Jan Arild Snoen har i en årrekke vært sentrale aktører i dette arbeidet. Minerva måtte endog gi fra seg tre statssekretærer og en statsråd til Solbergs regjering. Begge organisasjoner fungerer som trekkplaster på unge intellektuelle. Men like viktig er jobben de to organisasjonene har spilt i å flytte tyngdepunktet i den offentlige samtalen mot høyre.

Nina Jensen:

SØSTRE: Finansminister Siv Jensen (Frp) og søster og WWF-Norge-leder Nina Jensen i stortingets vandrehall i 2015. Foto: Ole Gunnar Onsøien / NTB scanpix

I likhet med Erna Solberg lytter Siv Jensen til familien. Hun har både en søster og en bror hun søker råd hos. Selv om Siv er uenig med hennes søster, Nina Jensen fra WWF, i klimasaken, forhindrer ikke det henne fra å bruke Nina som rådgiver når hun må ta de mest betydningsfulle valgene i politikken. Det dreier seg i større grad om personal, og mindre om politikk. Blod er tykkere enn vann, og en toppolitiker kan aldri kan være sikker på at politiske allierte ikke har en egeninteresse når de gir en råd. En kommer ikke utenom at en trenger å fatte beslutninger som selv ikke kan inkludere mange innad i regjeringen. Gamle venner og familie blir dermed helt vesentlig.

Astrid Huitfeldt:

RÅDGIVER: AP-leder Jonas Gahr Støre og rådgiver Astrid Huitfeldt i Stortinget i 2015. Foto: Ole Gunnar Onsøien / NTB scanpix

Den som er nærmest Jonas Gahr Støre er Astrid Huitfeldt. Lillesøsteren til den mer erfarne politikerne Anniken Huitfeldt ble Støres rådgiver da han var utenriksminister i 2011. Hun ble raskt populær hos Støre og fulgte ham derfor til Helse- og omsorgsdepartementet da han ble helseminister i 2012, og ble i 2013 hans personlige rådgiver i stortingsgruppa da Arbeiderpartiet måtte i opposisjon.

Jonas Bals:

BOKSAMARBEID: Jonas Bals  og Jonas Gahr Støre under lansering for bok «I bevegelse» i 2014. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

En annen som har kommet tett på Støre etter han kom til Stortinget er den tidligere blitzeren Jonas Bals, som gikk inn som Støres rådgiver etter å ha startet på et felles bokprosjekt som resulterte i boka «I bevegelse» i 2014. Han gir Støre kredibilitet på spørsmål som har å gjøre med fagbevegelsen og har betydelig påvirkning på politikken som utformes på dette feltet.

Torgeir Larsen:

TETT SAMARBEID: Daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre om bord i fly på vei til Kabul, med Torgeir Larsen i bakgrunnen. Foto: Heiko Junge / SCANPIX

Utenfor partiet er Torgeir Larsen, som Støre løftet opp fra embetsverket i Utenriksdepartementet til rollen som statssekretær, fortsatt en viktig sparringspartner. De var allerede gode venner og treningspartnere før Larsen fikk jobben i UD.

Hans Christian Amundsen:

REKRUTTERER: Statssekretær Hans Kristian Amundsen, nå sekretariatsleder, møtte pressen utenfor statsministerboligen i 2013. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

I partiapparatet er det Hans Christian Amundsen, nåværende sekretariatsleder på Stortinget, som regjerer. Han kom tett på Jens Stoltenberg i rollen som statssekretær på Statsministerens kontor og til tross for at han ga Stoltenberg motstand i sak, sjarmerte han sjefen så mye at han ble hentet inn til Stortinget etter at Ap tapte valget i 2013 med millionlønn. I sammenlikning med tidligere sekretariatsledere er Amundsen mye mer betydningsfull og øker også sin makt ved å ta grep om rekrutteringspolitikken. Framfor å bare rekruttere broilere etter lojalitetsprinsippet rekrutteres nå folk basert på meritter.

Snorre Wikstrøm:

BAKSPILLER: Snorre Wikstrøm. foto: Arbeiderpartiet

En bakspiller med betydelig innflytelse er tallknuseren Snorre Wikstrøm, som tross sin unge alder, har lang fartstid i partiet. Han var tett på Stoltenberg og skyggeskrev den nylige utgitte biografien. Wikstrøm nyter stor anerkjennelse i organisasjonen og er nå hentet inn som Hadia Tajiks rådgiver.

Halvard Ingebrigtsen:

VALGKAMPSJEF: Daværende Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) sammen med politisk rådgiver Sindre Fossum Beyer (t.v.) og statssekretær Halvard Ingebrigtsen (t.h.). Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Den tidligere statssekretæren Halvard Ingebrigtsen spiller også en helt sentral rolle som valgkampsjef på samme sted. Han har sin maktbase hos Trond Giske, men står også på egne bein etter en lengre periode i AUF.

Hans Henrik Scheel:

MANGE ROLLER: Hans Henrik Scheel, finansråd i Finansdepartementet. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Mens politikerne pryder forsidene av landets aviser daglig, er det svært mye av makten over politikken som ligger i byråkratiet. I teorien skal byråkratiet utøve makt på vegne av politikerne, men i realiteten utøver de mye makt selv. Kanskje mer enn de fleste er klar over, på godt og vondt. På den ene siden sikrer de kontinuitet og «nøytralitet», på den andre siden vil et mektig byråkrati styre uten at politisk ledelse får all den informasjon de trenger for å styre. Og her står Finansdepartementet i en særstilling. Det er de også fullt klar over. Skal du få gjennomført noe i det offentlige Norge er det Finansdepartementet du må overbevise. Og i stor grad er det administrativ, og ikke politisk ledelse, som har styringen. Det er i stor grad de som sørger for at Siv Jensen fra Frp og Kristin Halvorsen fra SV fører den samme økonomiske politikken, selv om de har radikalt ulike ideologiske utgangspunkt. Sjefen i Finansdepartementet, finansråden, er dermed alltid mektig. Men nå som Hans Henrik Scheel er leder, har posisjonen fått ekstra tyngde. Han har vært delaktig i å utforme samtlige skattereformer siden slutten av 1980-tallet og er en av Norges aller fremste superbyråkrater.

Hege Sjo:

TIDLIGERE HODEJEGER: Hege Sjo, nå ansatt i Næringsdepartementet. Foto: NTB Scanpix

I et land hvor staten har betydelig eierskap i næringslivet, har også eierskapsavdelingen i Nærings- og fiskeridepartementet betydelig makt. I teamet til Mette Wikborg i eierskapsavdelingen, finner de og nominerer de mennesker som skal være statens representanter i disse styrene. Det er spesielt en kvinne som er betydningsfull her, nemlig Hege Sjo. Etter at den tidligere næringslivskvinnen kom til Næringsdepartementet for to år siden, profesjonaliserte hun rekrutteringsarbeidet. Gunn Wærsted hadde ikke vært styreleder i Telenor om det ikke hadde vært for henne.

Petter Skarheim:

LAV PROFIL: Petter Skarheim er en premissleverandør i kunnskapssektoren. Foto: Terje Bendiksby / Scanpix

Han er en annen skjult maktspiller i det norske byråkratiet. Skarheim kom tilbake til Kunnskapsdepartementet i rollen som øverste leder, etter at han hadde bygget opp Utdanningsdirektoratet i 12 år. Skarheim har en finger med i alt som gjøres i kunnskapssektoren, men holder likevel en lav profil i offentligheten.

Morten Baltzersen:

BREDE FULLMAKTER: Direktør i Finanstilsynet Morten Baltzersen. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

De siste tiårene har det skjedde en massiv desentralisering av myndighet i det politiske Norge. Makt er flyttet fra departementene ut til direktorater, fristilte etater, statsforetak og delprivatiserte selskaper. Det har samtidig økt behovet for tilsyn. Et av tilsynene med betydelig makt er Finanstilsynet, og Morten Baltzersen, som har vært direktør fra 2011 er dermed en svært mektig mann med lite offentlig søkelys på seg. Tilsynet har brede fullmakter til å sikre velfungerende finansmarkeder. At myndighetene ikke vet hvordan de skal regulere verken finansnæringen eller boligmarkedet, får Finanstilsynet desto større makt.

Wegard Harsvik:

BAKSPILLER: Wegard Harsvik, tidligere statssekretær og AP-politiker, nå rådgiver for LO-leder Gerd Kristiansen. 

Som den først maktutredningen under Gudmund Hernes påpekte allerede på 1970-tallet er Norge en korporativ stat, hvor interesseorganisasjonen har betydelig makt over politikken. Spesielt gjelder det arbeidslivets organisasjoner. Blant de skjulte maktspillerne i fagbevegelsen, har vi Wegard Harsvik. Han er en aktiv propagandamaskin og bakspiller i LO-systemet. En strateg som stempler høyresida på måter som ingen på den politiske venstresida evner.

Stein Reegård:

SJEFØKONOM: LO-ledere kommer og går, Stein Reegård (t.v. i midten) består. Foto: NTB Scanpix

Økonomen med fartstid i Arbeiderpartiet, er LOs Grand old man. Lederen for samfunnspolitisk avdeling har vært LOs sjefsøkonom siden 1993. Skal du ha noe fra LO, må du gjennom ham. Han er en uregjerlig kriger i det offentlige ordskiftet og er en naturlig autoritet i maktens høyborg.

Stein Lier-Hansen:

TØFF FORHANDLER: Administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

På andre siden av forhandlingsbordet er Stein Lier-Hansen en av de mest betydelige spillerne. Som leder for Norsk Industri har han stor innflytelse over norsk økonomi ved å være sjefen for arbeidsgiversiden i forhandlingene om lønnen i konkurranseutsatt industri. Dette såkalte frontfaget avgjør lønnsutviklingen til store deler av den norske arbeidsstyrken. Lier-Hansen er en tøff forhandler på vegne av medlemmene sine og er ikke redd for å tale fritt og legge seg ut med mektige mennesker, men setter ikke den viktigste enkeltinstitusjonen, frontfaget, over styr. Han høster også stor respekt for evnen til å få gjennom samarbeid på tvers av interessefelt.

Marius Holm:

INNFLYTELSE: Marius Holm (i midten) fra Zero i samtale med statsminister Erna Solberg under lanseringen av en elektrisk lastebil. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Men det er ikke bare arbeidslivet som betyr noe. Marius Holm er en stigende stjerne blant lobbyistene i norsk samfunnsliv. Som leder for klimaorganisasjonen Zero har han tydelig innflytelse på norsk politikkutvikling som i stadig større grad dreier seg om hvordan vi skal mestre det grønne skifte. Zero er blant forkjemperne for en konstruktiv klimapolitikk og kommer med politiske tiltak som politikerne kan selge til egne velgere. Det gir innflytelse. Norges elbilpolitikk, som går på tvers med Finansdepartementets økonomifaglige anbefalinger, er et eksempel på klimaorganisasjonenes makt.

Knut Brundtland:

NÆRINGSLIVSLEDER Knut Brundtland, styregrossist, kunstsamler og barndomsvenn med Jonas Gahr Støre og Jens Stoltenberg. Foto: Ingar Storfjell       

Penger gir makt på flere måter. Bedriftsledere utøver vilkårlig makt nedover i organisasjonen de styrer og penger fungerer som fluepapir på andre mennesker, også politikere. Kjell Inge Røkke hadde åpenbart makt over Arbeiderpartiet under Jens Stoltenberg. En annen med tett tilknytning til toppene i partiet er sønnen til Gro Harlem Brundtland. Knut Brundtland er ikke en hvilken som helst næringslivsleder. Etter mange år i advokatfirmaet BA-HR gikk han i 2005 over til å bli investor og styregrossist. Han er nå leder i ABG Sundal Collier, og har i løpet av karrieren opparbeidet et enormt nettverk. Han holder seg ikke bare til forretningsverden, men har opparbeidet seg en av landets største private kunstsamlinger og pleier nære bekjentskaper til blant annet sine gamle kamerater Jonas Gahr Støre og Jens Stoltenberg, men også andre rikinger som Torstein Tvenge og Christen Sveaas.

Idar Kreutzer:

BREDT NETTVERK: Idar Kreutzer (i midten) under lansering av rapport om grønn konkurransekraft i høst. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Kreutzer er en annen næringslivsleder med betydelig makt gjennom sitt brede nettverk og betydelige kompetanse innenfor kapital og finansverden i Norge. Kreuzer leder i dag finansnæringens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, Finans Norge, og er kjent for sine mange år som leder i Storebrand. Men han har også solid bakgrunn fra Høyre. Den veltalende siviløkonomen har bakgrunn fra både politikk og næringsliv, og er en real styregrossist. Kreutzer lyttes til i alle kretser og blir også trukket inn i politikkutformingen. Han har deltatt både i den offentlige utredningen om grønn konkurransekraft og er medlem i Klima- og miljøministerens klimaråd.