BØR SNU: Kulturminister Linda Hofstad Helleland (H). Foto: Vidar Ruud / Scanpix
BØR SNU: Kulturminister Linda Hofstad Helleland (H). Foto: Vidar Ruud / ScanpixVis mer

Kunstneropprøret:

Dagbladet mener: - La kunstnerne beholde makten

Kulturministeren mener endringen vil gjøre kunstfeltet mer demokratisk. Konsekvensen blir antagelig det motsatte.

Meninger

Natt blir dag og hvitt blir svart i kulturminister Linda Hofstad Hellelands plan om å ta makten til å utnevne medlemmer til Kulturrådets 24 stipendkomiteer fra kunstnerorganisasjonene og flytte den til Utvalget for statens kunstnerstipend. De som skal fordele statlige arbeidsstipend på kunstnere innenfor en rekke kunstarter skal altså ikke lenger velges av kunstnerne selv, men av en gruppe på fem mennesker der tre er utnevnt av Kulturdepartementet.

Når Hofstad Helleland selv kaller denne maktflyttingen for «demokratisk» og noe som skal sikre at fellesskapets midler blir fordelt på «faglig grunnlag» og «armlengdes avstand» fra politikken, kan det få noen hver i de kunstneriske bransjene til å klø seg i sine kreative hoder. For bevegelsen går ganske åpenbart i motsatt retning: Fra mange til få, fra de som er mindre avhengige av departementet til de som er nærmere knyttet til Hellelands egen arbeidsplass. Å påpeke dette er ingen kritikk av de hardtarbeidende medlemmene i Utvalget for statens kunstnerstipend. Snarere er det en påpekning av det åpenbare: At fem personer ikke kan ha den nødvendige oversikten og innsikten som kreves for å kunne fatte så viktige avgjørelser for en rekke forskjellige kunstformer. At kulturministerens planer er blant kampsakene for kunstneropprøret som har fåttt navnet Kunstneroppropet, er ikke til å undres over.

Kulturministeren beskriver kunstnerorganisasjonene som «fagforeningene og interesseorganisasjonene», som fordrer medlemskap som forutsetning for komitearbeid og som ikke tåler å miste innflytelse. Dette fremstår som en ideologisk basert og noe forutinntatt beskrivelse av organisasjoner som først og fremst kjennetegnes av at de ligger tett på de utøvende innenfor kunstformen de representerer, og sitter på stor kunnskap om hva som skjer på feltet. I denne diskusjonen er et anslag mot dem, et anslag mot fagligheten. Det er denne fagligheten som er det fremste argumentet for at kunstnerorganisasjonene bør få beholde makten de har i dag.

Det betyr naturligvis ikke at organisasjonene er ufeilbarlige eller at de aldri er motivert av egennytte. I et lite land som Norge er det viktig å ha et kritisk overoppsyn med stipendene til yrkesgrupper som anses som verdifulle, og hvordan de fordeles. En avis som Dagbladet vil selvfølgelig fortsette å betrakte alle slike prosesser med et kritisk blikk, samtidig som det er naturlig å stille seg bak kunstnernes krav om å beholde innflytelsen over finanseringen av sitt eget felt.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook