Vokser: Markedet for forbrukslån. Foto: NTB scanpix
Vokser: Markedet for forbrukslån. Foto: NTB scanpixVis mer

Økonomi:

Dagbladet mener: Bankene har for mye makt og for lite ansvar

Markedet for forbrukslån må reguleres strengere.

Meninger

Det norske markedet for forbrukslån er på over 100 milliarder kroner. Og det vokser. Fra 2016 til 2017 ble andelen personer med forbrukslån doblet – fra åtte til seksten prosent. Tall fra Finanstilsynet viser at det ble sendt 3,5 millioner lånesøknader i fjor. Det er 700 000 flere enn året før. At dette er finansmarkedene på sitt mest effektive, hvor risiko og avlønning står i stil, er derimot tvilsomt.

I en rapport fra Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) beskriver informanter i utlånsbransjen markedet som en «honningkrukke». Det er store penger å tjene på folks behov for rask kreditt.

Lønnsomheten gjenspeiles i verdivurderingen av nisjebankene. Bank Norwegian er for eksempel større enn flyselskapet, med en markedsverdi på nesten 17 milliarder kroner. Ifølge DN har banken lånt ut 34 milliarder kroner til villige kunder, med et resultat på 2,1 milliarder kroner før skatt i 2017. Pengene flyr hos kundene, og lander trygt hos Bjørn Kjos.

Samlet sett står såkalt «usikret kreditt» for bare tre prosent av norske husholdningers samlede gjeld. Det er et beskjedent bidrag. Mesteparten brukes til forbruk og uforutsette utgifter.

Men mange bekker små blir en stor elv. Ifølge Norges Bank utgjør renteutgiftene på forbrukslån om lag «12 prosent av husholdningenes samlede renteutgifter». Det er et illustrerende tall for nisjebankenes forretningsmodell. Med raske penger følger skyhøye renter. Treige kunder blir bra business. Kredittkort, forbrukslån eller andre smålån utgjør en betydelig utgift for for mange som har dem.

For bankene er det imidlertid en lite risikabel øvelse. Som Espen Sirnes, førsteamanuensis ved Handelshøgskolen i Tromsø, skriver i et innlegg i DN: «Om du ikke klarer å betale, kan de ta huset ditt eller trekke i lønnen din. Inndrivelsen er det staten som står for, og regningen sendes til deg.» Det er ikke rart de kaller det en honningkrukke.

Sirnes konkluderer med at bankene har for mye makt og for lite ansvar. Det har han rett i. Med lav risiko for å tape penger og høy gevinst når det skjærer seg for kunden, slipper bankene for billig unna. En mulig løsning for å hindre usunn vekst i markedet, er derfor å la for eksempel Bank Norwegian ta en større del av regninga når det går galt. Slike økonomiske incentiver kan disiplinere markedet.

Dagbladet mener det er beklagelig at myndighetene ikke har vært like offensive som kapitalen på dette området. Mange tiltak bør vurderes innført for å sikre en kraftig innstramming. Rentetak, høyere avgift i Bankenes sikringsfond, restriksjoner på markedsføring og den nevnte ansvarsoverføringen er blant dem.