LANSERTE BARNEREFORM: Olaug Bollestad, Knut Arild Hareide og Kjell Ingolf Ropstad. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
LANSERTE BARNEREFORM: Olaug Bollestad, Knut Arild Hareide og Kjell Ingolf Ropstad. Foto: Lise Åserud / NTB scanpixVis mer

Dagbladet mener:
Barnefamiliene fortjener mer

KrFs forslag om 20 000 kroner i barnetrygd går i riktig retning, men det er likevel grunn til å holde igjen.

Leder

Det er KrFs måned i norsk politikk, og i går benyttet en samlet partiledelse anledningen til å lansere partiet barnereform. Familiepolitikken er blant kjernesakene, og partiet har vært blant de ivrigste i å lete etter og fronte politikk som kan bidra til økte fødselstall. Nå bruker de flomlyset de står i for alt det er verdt.

Kronjuvelen i partiets barnereform er en tilnærmet dobling av barnetrygden, fra dagens nivå på 12 000 kroner i året til 20 000 kroner. Barnetrygden har ikke vært endret siden 1996, ikke engang for prisstigning, og er i dag bare verdt 65 prosent av hva den var verdt da.

Denne unnlatelsessynden fra norske politikere har svekket innsatsen mot den voksende barnefattigdommen. Siden årtusenskiftet har andelen barn under 18 år som vokser opp i husholdninger med vedvarende lavinntekt økt fra rundt fire prosent til over ti prosent.

Men selv om formålet med å øke barnetrygden er å bekjempe fattigdom blant barn, er det gode grunner for likevel å holde fast ved ordningens universelle innretning, slik også KrF vil.

Selv om det i dag brukes som argument at legitimiteten svekkes når også landets rikeste får ta del i ordningen, er faren langt større for at legitimiteten på sikt smuldrer opp om man behovsprøver ordningen. Og en behovsprøving risikerer samtidig å skape fattigdomsfeller, hvor man straffes for å tjene mer.

Økningen i barnetrygden vil KrF finansiere med økt inntektsskatt, hvor de med høyest inntekt betaler mest. Hele 10 milliarder trenger de å hente inn for å øke utbetalingen per barn med om lag 660 kroner i året.

Inndekningen høres tilforlatelig ut. Nordmenn med høye inntekter betaler fortsatt relativt lite i skatt i forhold til i land vi pleier å sammenlikne oss med. Det til tross for at forskning viser at det er på de lavere trinnene på inntektsstigen de største reaksjonene på skatteøkninger er. Her er det fortsatt rom for skatteøkninger.

Mer bekymringsfullt er det hvordan endringen spiser opp handlingsrom, både for å øke skattene når pensjonsutgiftene stiger fram i tid og for å finansiere mer arbeidsrettede universelle ordninger, som gratis barnehage og SFO.

Derfor bør det likevel holdes igjen, selv om intensjonen i KrFs forslag er god. En måte å gjøre det på er å skattlegge barnetrygden. En slik omlegging vil gi en litt mer rettferdig barnetrygd og etterlate mer rom til å investere i barnehage og SFO. Det er barnereformen vi trenger.