24 norske artister har til nå skrevet under et opprop mot Israel som vertskap for Eurovision Song Contest som skal gå av stabelen i mai neste år. De ber Den europeiske kringkastingsunionen (EBU) velge et annet land som arrangør. Oppropet er en del av en større protest der også en rekke europeiske kunstnere er med.

Boikotten begrunnes med at palestinerne ikke har samme frihet, like rettigheter og rettferdighet som israelske borgere. Derfor bør Eurovision flyttes til et annet land «med bedre rulleblad når det gjelder menneskerettigheter».

Aksjonen er startet etter oppfordring fra palestinske kulturarbeidere og inngår i et årelangt, målrettet arbeid for akademisk og kulturell boikott av Israel. I Norge har en lang rekke akademiske institusjoner og organisasjoner avslått en slik boikott. Størst suksess har det vært i LO. I mai 2017 vedtok LO-kongressen å gå inn for «internasjonal økonomisk, kulturell og akademisk boikott av Israel», trass i advarsler fra LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.

Debatten om boikott av Israel dukker opp med jevne mellomrom, ikke minst på bakgrunn av statens brutale, langvarige og ulovlige okkupasjon av palestinske områder. Det finnes mange grunner til å rette kritikk mot sentrale deler av den politikk staten Israel fører, men en kulturell og akademisk boikott er ikke et egnet virkemiddel for å oppnå forandring.

Når det gjelder Eurovision ville det også være en total selvmotsigelse: EBU kan ikke boikotte et land der det nasjonale kringkastingsselskapet både er medlem og vinner av Eurovision-konkurransen.

Kravet om å flytte konkurransen til et land med bedre rulleblad når det gjelder menneskerettigheter, lyder også hult. Det kom ikke nevneverdige protester da konkurransen ble avviklet i Aserbajdsjan eller Russland. Selv om det er flere faresignaler knyttet til utviklingen i det israelske politiske systemet, er det fremdeles langt mer demokrati og rettsstat i Tel Aviv enn f.eks. i Moskva. En egen moralsk standard for Israel må avvises på prinsipielt grunnlag.

Den viktigste grunnen til å avvise en boikott er at kunstnerisk og akademisk virksomhet er aktiviteter som er helt avhengige av å foregå på tvers av landegrensene og bygge på prinsippet om ikke-diskriminering. Et levende kulturliv krever åpenhet for nye impulser, møter mellom mennesker og fravær av tvang og dirigering. Da er boikott et uegnet politisk virkemiddel.