For de rike: Forskjellene i boligmarkedet øker. Her er leiligheter på Sørenga i Oslo. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix
For de rike: Forskjellene i boligmarkedet øker. Her er leiligheter på Sørenga i Oslo. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpixVis mer

Boligmarkdet:

Dagbladet mener: Boligeventyret fikk en ulykkelig slutt

Forskjellene øker og fattige faller fra. Det er på tide med en snuoperasjon i boligpolitikken.

Meninger

Av alle norske eventyr, er boligeventyret blant de mest folkekjære. Vi eier hjemmet vi bor i, mottar rause statlige subsidier, betaler ned lån, river gamle bad, og bygger opp kapital. Har du fått en fot innafor i markedet, har du trolig fått en god start på økonomien i livet.

For det store flertallet er boligpolitikken, isolert sett, en suksesshistorie. Tre av fire husholdninger eier egen bolig. De fleste norske barn vokser opp i en bolig eid av en av foreldrene. Slik har det vært siden åttitallet. Det er langt bedre enn våre europeiske naboer, ifølge SSB.

Verdistigningen på norske boliger har også vært, ja, eventyrlig. I flere perioder har mange økt egenkapitalen mer på eierskap enn arbeid. Den norske boligpolitikken kalles ofte en hellig ku fordi den er så vanskelig å forandre. Det er ikke vanskelig å forstå når vi ser hvor mange den har beriket.

Men som i eventyret: Når noen stikker av med halve kongeriket, blir det mindre igjen til resten. En urovekkende rapport fra SSB viser at eierandelen blant folk med lav lønn, kort utdanning, eller mottakere av sosialhjelp og bostøtte, har falt med 10 prosentpoeng siden tidlig 2000-tall - fra 39 til 29 prosent, med et særlig stort fall etter 2012. Folk som allerede var akterutseilt, ser ut til å synke, og det ganske raskt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I mellomtida vinner privilegiet terreng. SSB viser for eksempel til at halvparten av kjøpere i tjueåra får hjelp fra mor eller far til å kjøpe bolig. Sett hver for seg er en slik overføring sikkert både raus og trivelig, men i det store bildet legger det press på alle som ikke mates av den samme sølvskjea.

Når stadig færre i den sosioøkonomisk mest utsatte delen av befolkningen ikke får ta del i boligmarkedet, øker også forskjellene. Det er en beklagelig og uønsket utvikling. Men når det gjelder boligpolitikken, er ikke det noe nytt. Den har alltid skapt et klasseskille. Har du lav inntekt, har du ofte ikke egenkapital nok til å få boliglån. Dersom du ikke arver eller får hjelp fra hjemmefra, kan det ta lang tid før man får spart opp nok. Er du heldig nok til å komme innafor, blir du kraftig belønnet med statlige overføringer. Hvert år subsidieres boligeiere med flere titalls milliarder.

Det voksende gapet SBBs ferske rapport peker på, er en viktig påminnelse om hvor ille det står til. Klasseskille var normalen, nå er det verre.

Det bør falle flere politiske partier svært tungt for brystet at boligpolitikken tar oss i en slik retning. Det finnes imidlertid både mål og midler for dem som vil gjøre noe med det. Skattepolitikken er et godt sted å starte. Økt formuesbeskatning, kutt i rentefradrag, gjeninnføring av arveavgiften og fordelsbeskatning av å bo i egen bolig, er alle gode tiltak for å redusere forskjeller. Tiltak for å holde lønnsstrukturen sammenpresset, like så.

Upopulært eller ei: Det er på tide med en snuoperasjon i boligpolitikken.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook