Bør videreføre: Finansminister Siv Jensen bør videreføre boliglånsforskriften. Foto: Tore Meek / NTB scanpix
Bør videreføre: Finansminister Siv Jensen bør videreføre boliglånsforskriften. Foto: Tore Meek / NTB scanpixVis mer

Renter og gjeld:

Dagbladet mener: Boliglånsforskriften må videreføres

Boligpolitikken må legges opp slik at prisene ikke stiger kraftig, med påfølgende høyere gjeldsbelastning.

Leder

Sola skinner på norsk økonomi. Det kan vi blant annet takke lave renter, ekspansiv finanspolitikk, internasjonal økonomisk vekst, og bedre konkurranseevne for. Men selv om det for øyeblikket går godt både her og internasjonalt, ligger det farer på lur. I sin siste analyse av stabiliteten i det norske finansielle systemet, lufter Finanstilsynet en rekke bekymringer.

Ute i verden er det hvilke konsekvenser økt proteksjonisme kan få for oss, som bekymrer mest. Her hjemme er det boligmarkedet som holder økonomene våkne om natta.

Med god grunn. Selv om prisveksten i boligmarkedet har vært roligere siden fallet i 2017, er prisene høyere enn i sammlignbare land. Det samme er gjeldsbelastningen. Norske husholdninger har ifølge Finanstilsynet gjennomsnittlig høy gjeld, mens en stor andel «har meget høy gjeldsbelastning.»

Det gjør økonomien svært sårbar for renteøkninger. Selv om de fleste husholdninger med store lån vil klare nedbetalingen hvis renta går opp, vil forbruket gå ned. Når banken skal ha mer, får butikker og bedrifter mindre. Med færre kjøp av varer og tjenester, svekkes veksten.

Vi må likevel belage oss på at renteøkningene kommer. På verdensbasis er den allerede på vei opp. Norges Bank ser for seg en styringsrente på rundt to prosent i 2021. Det vil påvirke norske låntakere. I en slik situasjon bør boligpolitikken legges opp slik at prisene ikke stiger kraftig, med påfølgende høyere gjeldsbelastning.

Til det formålet har vi regjeringens boliglånsforskrift. Den ble innført i 2015, og tar sikte på seg å begrense folks tilgang til lån de ikke evner betjene. Ved å sette et tak på hvor mange ganger egen inntekt folk får låne, samt krav til 15 prosent egenkapital, har den foreløpig vist seg som et effektivt virkemiddel. Finanstilsynet vil se forskriften videreført, med et par små endringer. Det er en anbefaling denne avisa stiller seg bak.

Finansminister Siv Jensen skal ha ros for at hun har holdt fast på forskriften selv da prisene falt i fjor. Men slike begrensninger er i beste fall en lavthengende frukt i reguleringen av boligmarkedet.

Berøringsangsten for tiltak som monner er imidlertid blitt en kronisk lidelse for de fleste partier. Norsk boligpolitikk er både feig og farlig. Dersom vi skal gjøre noe med de underliggende faktorene som skaper behovet for en streng boliglånsforskrift, må det strek lut til.

På kommunenivå må det bygges mer. På nasjonalt nivå må politikere ta tak i både boligskatt og rentefradraget.