FINANSMINISTER: Siv Jensen. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
FINANSMINISTER: Siv Jensen. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpixVis mer

Dagbladet mener:
CO2-avgiften må økes

Regjeringen somler med å trappe opp CO₂-avgiften.

Leder

Klimaavgifter har vært en pine for de borgerlige partiene siden Erna Solberg inntok Statsministerens kontor i 2013. Seinest høsten 2016 var det like før krangel om klimaprofilen på statsbudsjettet og den såkalte «bilpakka» kunne betydd slutten for Solbergs tid i Glacisgata 1.

Med en grunnleggende skepsis til avgifter i bunn og en finansminister fra Frp er det ikke rart at økning av avgifter er krevende. At de rødgrønne vegret seg for å gjøre noe særlig med avgiftene i løpet av sine regjeringsår har heller ikke gjort det enklere.

Men regjeringen må forholde seg til klimakrisa og norske klimaforpliktelser. Og regjeringens problem er at avgifter virker. Direkte avgifter på utslipp er det mest treffsikre, effektive og målbare virkemiddelet vi har for å få ned klimagassutslippene, ikke minst på kort sikt.

Dessverre somler regjeringen i arbeidet med å omlegge skattesystemet i retning av høyere skatter på kliamfiendtlig atferd, som igjen kan gi rom for lavere skatt på arbeid og annen ønsket atferd. Somlingen ble ekstra tydelig da statsbudsjettet kom mandag, samme dag som FNs klimapanels rapport om 1,5 graders global oppvarming.

På skatte- og avgiftssiden er de største «klimaendringene» en provenynøytral omlegging av flypassasjeravgiften, økte inntekter på grunn av økt krav til biodrivstoff og attpåtil en senking av elavgiften. Mens klimaendringenes konsekvenser blir tydeligere og tydeligere, står omstillingen av skattesystemet stille.

Etter at dagens tre regjeringspartier hadde forhandlet ferdig på Jeløya i vinter var denne stilstanden ikke åpenbar. I den felles plattformen var partiene enige om å innføre en flat CO2-avgift for alle sektorer på 500 kroner og trappe denne gradvis opp i perioden. I tillegg skulle man fortsette å legge om engangsavgiften og muligens også øke veibruksavgiften.

Nå viser regjeringen til at det generelle avgiftsnivået på CO2-utslipp i det norske skattesystemet ligger rundt 500 kroner, og nøyer seg med å prisjusterere i budsjettet for 2019. Noen gradvis opptrapping er det ikke tegn til, heller ikke noen konkret plan for framtidig opptrapping. For fiskeri og landbruk, hvor CO2-avgiften enten er sterkt nedsatt eller fritatt, ventes det fortsatt på forhandlinger.

Da de borgerlige partiene høsten 2016 ble enige om å øke avgiftene på blant annet bensin og diesel, skulle det være starten på et grønt skatteskifte. Det skulle også Jeløya-erklæringen understreke.

Isteden har avgiftsomstillingen stoppet opp, og mistet helt momentum.