LEDER

Partigaver:

Dagbladet mener: Det må settes tak på politiske bidrag fra private og organisasjoner

I valg er hver stemme like mye verdt. Pengegaver har motsatt karakter.

PÅ TIGGERFERD: Partisekretær i Ap Kjersti Stenseng frir til fagbevegelsen før høstens kommunevalg. Foto:John T.Pedersen / Dagbladet
PÅ TIGGERFERD: Partisekretær i Ap Kjersti Stenseng frir til fagbevegelsen før høstens kommunevalg. Foto:John T.Pedersen / Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert

Partiene er igjen på tiggerferd, og flere lokker med resultatene de kan levere. I markedsføringen er det verken bremser eller refleksjon. I politikkmarkedet er det en fordel å kunne dokumentere resultater og leveranser som samsvarer med givernes interesser. Dette er blitt en naturlig del av politikkens egentlige bunnlinje. I år det kommune- og fylkestingsvalg, og behovet for å fylle opp partikassene er stort. Både valgkamper og partiarbeid har en økende kostnadsprofil.

Tidligere har vi sett hvordan milliardæren Stein Erik Hagen har truet med å stenge pengeflommen til Høyre. Leveransene var åpenbart ikke gode nok. Nå er Arbeiderpartiets partisekretær Kjersti Stenseng på tiggerferd i fagbevegelsen, og hun fremhever tydelig hva partiet har oppnådd. Lokkematen er bl.a. rekommunalisering av private tjenester og tiltak mot midlertidige ansettelser. LO-forbundene blir også invitert til et nærmere fagpolitisk samarbeid lokalt, altså direkte deltakelse i maktutøvelsen.

Partisystemet koster, og det er det ingen grunn til å sutre over. Demokrati er verken gratis eller farefritt. Ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) hadde partiene i 2017 samlede inntekter på 740 mill. kroner. 67 prosent av dette var offentlig støtte, egne inntekter utgjorde 19 prosent mens gaveandelen var på 13 prosent. Gavene kom opp i nesten 100 mill., og to givergrupper peker seg ut. Fagbevegelsen ga 37 mill. til Ap, SV og Sp, mens rike privatpersoner og firmaer sto for 30 mill. som i hovedsak gikk til Høyre og andre borgerlige partier.

Gavene utgjør en nokså liten andel av partienes totale utgifter, men er svært viktige som valgkampbidrag. Det er også grunn til å merke seg at bidrag utenfra utgjør et nesten dobbelt så stort beløp som partienes medlemskontingenter. Til sammen gir dette sponsorene en betydelig politisk tyngde, selv om den ikke utmyntes som direkte belønning.

I valg er hver stemme like mye verdt. Pengegaver har motsatt karakter. Relasjonen forsterkes når beløpet øker. Samtidig er det et overordnet mål at ingen skal kunne kjøpe seg politisk innflytelse. Tilliten til vårt politiske system er avhengig av at det ikke er noen tvil om det. Nå er tida kommet til å vurdere hele partifinansieringen, herunder nye og strammere regler for gaver til partiene. Det bør fremdeles være lov å gi bidrag til partier, men det må settes en øvre grense. Politikk og politikere skal aldri være til salgs.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer