Rusreformen:

Dagbladet mener: Dropp sanksjoner mot rusbrukere

På samme måte som det ikke fungerer å straffe folk ut av avhengigheten, er det uklokt å tvinge folk til behandling.

Reformerer: Helseminister Bent Høie (H) og regjeringen skal gjennomføre rusreformen før 2021. Kjersti Toppe, stortingsrepresentant (Sp), er skeptisk til å flytte statens reaksjon fra justissektoren til helsevesenet. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Reformerer: Helseminister Bent Høie (H) og regjeringen skal gjennomføre rusreformen før 2021. Kjersti Toppe, stortingsrepresentant (Sp), er skeptisk til å flytte statens reaksjon fra justissektoren til helsevesenet. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpixVis mer
Meninger

Innen utgangen av 2021 skal Solberg-regjeringen gjennomføre den varslede rusreformen. Hovedformålet er å flytte statens reaksjon mot rusbrukere fra justissektoren til helsevesenet.

Det er et prisverdig forbedring av ruspolitikken denne avisa støtter. Ingen blir kvitt rusproblemer av å ha politiet og rettsapparatet hengende over seg. Tvert om er det lett å se for seg at rusrelaterte problemer for både samfunnet og den enkelte blir verre av at vi skyver syke mennesker i trøbbel over i den kriminelle sfæren framfor å hjelpe dem.

Denne uka rykket imidlertid Helsetilsynet ut med en bekymringsmelding. Det statlige organet er ingen motstander av et bedre behandlingstilbud for rusavhengige, men frykter reformen kan svekke tilliten mellom pasienter og helsevesenet hvis helsepersonell får en sanksjonerende rolle.

I en debatt på NRKs Politisk kvarter påpekte direktør i Helsetilsynet, Jan Fredrik Andresen, at frivillighet er veien til helbredelse. Hvis helsepersonell blir pålagt å gjennomføre behandlinger som bryter med pasientens autonomi eller medvirkning, vil færre få hjelp som fungerer. Det er en viktig og prinsipiell innvending politikere og rusreformutvalget må ta på alvor.

Dagbladet mener fortsatt helsevesenet bør få ansvaret for ruspolitikken. Men sanksjonene bør kuttes ut. På samme måte som straff ikke fungerer på rusavhengige når de kommer fra politi og rettsvesen, vil tvungen helsehjelp få store negative konsekvenser for både de som ruser seg og for de som skal hjelpe dem.

Andresens bekymring blir ikke mindre av at svært mange som ruser seg på ulovlige narkotiske stoffer ikke har et rusproblem. Det største unntaket er brukergruppa for de aller tyngste stoffene. På samme måte som de aller fleste evner å ha et edruelig alkoholkonsum, er en stor andel rusbrukere friske.

Hvis reformen ender i tiltak som tvinger friske mennesker gjennom behandlinger de ikke trenger eller ønsker, er vi på ville veier.

Uansett hvordan utvalget løser Helsetilsynets viktige innvendinger, stopper forhåpentligvis ikke utviklingen mot en mer progressiv og human politikk med rusreformen.

Neste skritt for en kunnskapsbasert og skadereduserende ruspolitikk er å utrede hvordan regulerte markeder kan overta produksjon og salg av ulike rusmidler som i dag er ulovlige. Alternativet er at vi fortsetter med dagens frislipp: Svarte markeder som aldri forsvinner, dominert av aktører uten ansvar. Det er ingen tjent med.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.