DEN EUROPEISKE MENNESKERETTIGHETSDOMSTOLEN I STRASBOURG. Foto: NTB/Reuter
DEN EUROPEISKE MENNESKERETTIGHETSDOMSTOLEN I STRASBOURG. Foto: NTB/ReuterVis mer

EMD aksepterer lover om krenkelse av religionen:

Dagbladet mener: En farlig dom om blasfemi

I den liberale rettsstaten er det høyt under taket både for meninger og tro. Vi løper ikke til politiet når noen tråkker oss på tærne og utfordrer våre verdier.

Meninger

En kvinne fra Østerrike som fikk bot for å ha kalt profeten Muhammed for pedofil, fikk ikke medhold i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD). Domstolen konkluderte torsdag med at boten ikke krenket kvinnens ytringsfrihet. Kvinnen holdt i 2008 og 2009 seminarer om islam for det høyrepopulistiske Frihetspartiet. Her omtalte hun en av profeten Muhammeds mindreårige koner. En domstol i Østerrike dømte kvinnen til en bot på 480 euro pluss saksomkostninger for å ha kommet med nedsettende uttalelser om religiøs lære.

Denne dommen har EMD akseptert, bl.a. under henvisning til at kvinnens uttalelser var et fornærmende angrep på Islams profet som kunne nøre opp under fordommer og true den religiøse freden. EMD hevder også at kvinnens påstander delvis var bygd på usanne påstander og kunne utløse berettiget indignasjon hos andre.

EMDs avgjørelse innebærer ikke at ytringsfriheten i religiøse spørsmål automatisk blir innsnevret i Norge. Domstolen aksepterer derimot at stater kan ha lovbestemmelser om blasfemi og dømme folk etter disse. I Norge ble et forslag om en ny blasfemilov lansert av den daværende, rødgrønne regjeringen, men lagt bort etter en intens offentlig debatt.

Det betyr ikke at dommen er uten betydning. Anine Kierulf, fagdirektør ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, karakteriserer dommen som håpløs og mener den bør snus i EMDs storkammer. Det kan heller ikke være tvil om at EMD nå har flyttet grensene for ytringsfrihet i innsnevrende retning. I tidligere dommer har EMD gått langt i å forsvare skarpe ytringer, også når de kan oppleves som krenkende, provoserende og støtende.

Nå åpnes det for nasjonale lovverk som kunne ha rammet ytringer som satiremagasinet Charlie Hebdo og Jyllands-Posten som trykte de omstridte Muhammedkarikaturene i 2005. Det vil representere en utvikling som er helt uakseptabel.

Prester, imamer eller andre med sterke religiøse interesser, skal ikke med loven på sin side bestemme ytringsfrihetens grenser. Å opphøye følelsen av å bli religiøst krenket til et spørsmål om kriminalitet, er en klassisk, undertrykkende hersketeknikk. I den liberale rettsstaten er det høyt under taket både for meninger og tro. Vi løper ikke til politiet når noen tråkker oss på tærne og utfordrer våre verdier.