Elsker næringen: Forskjellen mellom meg og Per Sandberg er cirka én meter og 40 kilo, sa Harald Tom Nesvik (Frp) til Dagens Næringsliv da han tok over nøklene til fiskeriministerens kontor fra Per Sandberg (Frp). Begge er like glade i fiskerinæringen. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
Elsker næringen: Forskjellen mellom meg og Per Sandberg er cirka én meter og 40 kilo, sa Harald Tom Nesvik (Frp) til Dagens Næringsliv da han tok over nøklene til fiskeriministerens kontor fra Per Sandberg (Frp). Begge er like glade i fiskerinæringen. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpixVis mer

Overfiske og oppdrett:

Dagbladet mener: Fiskerinæringen trenger ingen heiagjeng – den trenger en uavhengig politiker

Overfiske, tjuvfiske, lus, giftstoffer, og kraftig forurensning: Det står dårlig til i norsk fiskeforvaltning.

Meninger

«Jeg forholder meg ikke til bakgrunnen for at jeg tiltrådte. Jeg forholder meg til at jeg skal jobbe framover med verdens mest fantastiske næring.»

Slik beskrev den nyslåtte fiskeriministeren, Harald Tom Nesvik (Frp), egen tiltredelse til Dagens Næringsliv for ei uke siden.

Vi har all grunn til å ta ham på ordet. Nesvik kommer rett fra jobben som kommunikasjonssjef i verdens største brønnbåtselskap, Sølvtrans, som har som oppgave å transportere levende fisk fra oppdrettsanlegg til foredlingsbedrifter på land. Der arbeidet Nesvik blant annet med å forklare fiskeridepartementet hvorfor selskapet brøt loven ved å tømme avlusingsvann i et gytefelt for torsk. Nå kan han ta praten på innsida.

Atter en gang har bransjen fått en alliert i regjeringen. Nesvik er bare en i rekken av en stor heiagjeng svært næringsvennlige statsråder. Tidligere statsråd Lisbeth Berg-Hansen hadde eierinteresser i en sjømatbedrift, Per Sandberg var raskt ute med beskjeden om at han veldig gjerne kunne tenke seg en jobb i sektoren hvis han skulle gå av som fiskeriminister, og Erna Solbergs første fiskeriminister, Elisabeth Aspaker, svarte på kritikk om miljøproblemer på denne måten:

«All matproduksjon setter fotavtrykk! Jeg forstår ikke alle dere som gyver løs på oppdrettsnæringen og lar landbruket gå fri, enda den næringen har lagt større påvirkning på miljøet. Hvor er logikken?»

Før sommeren avslørte Morgenbladet og Harvest hvordan norske myndigheter i 20 år har lobbet Brussel og EU for å heve de tillatte mengdene for blant annet kvikksølv, kadmium, arsen og selen i fiskefôret.

Norge er en fiskerinasjon, og skal være stolt av det. Det innebærer at politikken skal sikre rammer og vilkår som gjør at Norge og verden drar nytte av både fisken og teknologien.

Men det betyr ikke at vi skal legge oss på rygg. Den røde tråden i både Stoltenbergs og Solbergs regjeringer har vært at problemer med miljø, klima og bærekraft havner i skyggen av milliardene som triller inn. Selv norsk integritet i utenrikspolitikken har måtte vike for kinesiske interesser. Vi ga «et kongerike for en laks», som en NRK Ytring-skribent så treffende beskrev det.

I mellomtida tårner problemene seg opp. Dagens Næringsliv skrev i går om forskere som har avdekket ulovlig fiske stor skala. I Klassekampen kunne vi lese om at regjeringen tillater mer sildefiske enn før, uten avtale med naboland, uten hensyn til bærekraft i bestanden.

For denne avisa framstår det åpenbart at sunn og langsiktig forvaltning av norske fiskeriinteresser ikke blir ivaretatt av heiagjenger i regjering. Den trenger en uavhengig politiker.