UKLARE LØSNINGER: Masud Gharahkhani har vært leder av Arbeiderpartiets migrasjonsutvalg som onsdag la fram sine første forslag til hvordan partiets innvandringspolitikk bør se ut. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
UKLARE LØSNINGER: Masud Gharahkhani har vært leder av Arbeiderpartiets migrasjonsutvalg som onsdag la fram sine første forslag til hvordan partiets innvandringspolitikk bør se ut. Foto: Lise Åserud / NTB scanpixVis mer

Asyl og innvandring:

Dagbladet mener: Flere ubesvarte spørsmål enn gode svar fra Arbeiderpartiets migrasjonsutvalg

Selv om intensjonen er god, må partiet på et eller annet tidspunkt ta stilling i spørsmålet om antall og bærekraft.

Meninger

Etter flere år med usikkerhet rundt partiets politikk har Ap omsider fått på plass et utvalg som leverer del én av det de selv mener er «helhetlig politikk»for asyl- og flyktningfeltet. Selv om utvalget blant annet konkluderer med at vi ikke skal ha åpne grenser i Norge, og at man skal verne om asylretten og overholdelse av internasjonale forpliktelser, sitter vi igjen med flere ubesvarte spørsmål enn gode svar fra utvalgsleder Masud Gharahkhanis pressekonferanse.

Det første er knyttet til antall og bærekraft. Utvalget skal overholde internasjonale forpliktelser, men samtidig sette et tak på tilsammen hvor mange kvoteflyktninger, familiegjenforeninger og asylanter vi skal ta imot. Kvoteflyktninger skal prioriteres. Hva som skjer hvis vi får en ny, stor flyktningestrøm får vi ikke svar på. Finnes det en absolutt grense, selv om vi er forplikta til å hjelpe mer?

Hvor taket settes, sies heller ikke. Utvalget begrunner det med at man ikke vet før kommunene og en eventuell Ap-regjering har forhandlet om det, men Gharahkhani ville ikke engang si noe om hvilket utgangspunkt en slik regjering vil ha i forhandlinger. 5000? 10 000? 100 000? De ber velgerne om regjeringsmakt til å forhandle, men vil ikke si hva de vil forhandle om.

Videre vil utvalget gjøre verden der ute bedre ved å opprette en solidaritetspott som skal hjelpe flere i nærområdene. Hvor pengene skal tas fra, sies ikke. Etter å ha hørt unnvikende svar på pressekonferansen, var det lett å få inntrykk av at det var snakk om omdisponeringer fra bistandsbudsjettet, framfor friske midler.

Utvalget vil også gi personer som er individuelt forfulgt (konvensjons-flyktninger) bedre beskyttelse enn de som flykter fra krig og konflikt. Sistnevnte skal få subsidiær beskyttelse, med færre rettigheter. Hvorfor partiet mener det er bra for integreringen at en rekke mennesker skal bo i landet, uten fulle rettigheter, er også uklart for denne avisa.

Utvalget lener seg også tungt på at man skal få istand flere såkalte tredjelandsordninger, og viser til suksessen med EU-Tyrkia-avtalen. En mer kontrollert innvandring til Norge skal med andre ord baseres på erfaringene fra det som er en skjør avtale, med et autoritært regime.

Gharahkhani og Ap skal imidlertid ha ros for den retoriske overbygningen utvalget har lagt seg til: Ved hjelp av mer forutsigbarhet, bedre kontroll og mer dialog med kommunene som skal bosette, er målet å føre en politikk som samler, ikke splitter Norge. Det høres banalt ut, men i disse tider er vi enig i at det trengs.