Konfliktnivået i debatten om vindkraftutbygginger er høyt. Motstanden mot de ruvende turbinene kommer fra mange hold, men er særlig stor på steder prosjekter i ferd med å realiseres.

Som på Frøya i Trøndelag. Ifølge Dagens Næringsliv forsøker et tresifret antall demonstranter, med laksebaron og mangemilliardær Gustav Witzøe i spissen, fysisk å hindre TrønderEnergi i byggingen. Nå har også kommunen sagt nei, etter først å ha støttet prosjektet i årevis. Det er uholdbart.

Til store, og forståelige, protester fra NHO og selskapet selv. Etter grundige utredninger og vurderinger er tillatelsen allerede gitt. Penger er investert og kontrakter inngått. Selskapet selv frykter å tape over 300 millioner kroner dersom utbyggingen blir stanset nå.

Det skal selvfølgelig være rom for å protestere og demonstrere mot vedtak både før og etter de fattes. Men prosjekter som er kjørt gjennom den omfattende konsesjonsprosessen må realiseres uten sabotasje. Alternativet er at vi skaper så stor utrygghet for investering i grønn energi at vi skremmer framtidige aktører fra sektoren.

Det er likevel lett å forstå demonstrantene. Vindkraft innebærer ofte omfattende inngrep i naturen. Motstanderne fører med andre ord ingen kamp mot vindmøller. En vindkraftpark både synes og høres, og står for et høyst reelt inngrep i naturen.