LEDER: Kristin Halvorsen leder Bioteknologirådet. I går la de fram forslag til oppmykning av loven. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
LEDER: Kristin Halvorsen leder Bioteknologirådet. I går la de fram forslag til oppmykning av loven. Foto: Lise Åserud / NTB scanpixVis mer

Genmodifisering

Dagbladet mener: Genteknologiloven
er moden for revisjon

Regjeringen bør lytte til Bioteknologirådets anbefaling om å nedsette et offentlig utvalg for endring av dagens lovverk.

Meninger

Den bioteknologiske utviklingen går rivende fort. Det revolusjonerende genredigeringsverktøyet CRISPR åpner for eksempel for muligheten til å klippe og lime i DNA-sekvenser. Slike vitenskapelige framskritt gjør det mulig for oss å ta ut uønskede gener hos planter, dyr og mennesker, samt sette inn nye.

Hos mennesker kan det være å ta ut genet som viderefører Huntingtons-sykdom. For dyr kan det bety at vi gjør dem resistente mot smittsomme virus som ofte forekommer i matvareproduksjon. Planter kan endres slik at næringsinnholdet blir sunnere, produksjonen øker og overlevelsesevnen forbedres.

Brukes teknologien rett, kan den redusere lidelse for millioner av mennesker, samt gjøre hav- og landbruk litt bedre stilt i møte med klimaendringer.

Men den kan også brukes feil. Vi vet ikke nødvendigvis hvilke følger genmodifisering kan få på lang sikt.

I årevis har det regjeringsoppnevnte Bioteknologirådet derfor stått på barrikadene for den konservative refleks i spørsmålet om vi skal tillate mer genmodifisering eller ei. Siden innføringen av genteknologiloven i 1993 har myndighetene gått så varsomt fram at de eneste godkjente GMO-produktene i Norge er fem typer nelliker.

Nå har imidlertid Bioteknologirådet åpnet for en oppmykning av lovverket. I en fersk uttalelse skriver de at ønsker seg et mer framtidsrettet lov, for å sikre at «dagens regelverk er velegnet for forskning og utvikling av morgendagens produkter.»

Rådet vil fortsatt ikke «unnta noen organismer med permanente arvelige endringer», men vil gi myndighetene mer fleksibilitet til å godkjenne genmodifiserte organismer der risikonivået anses som lavt. I slike tilfeller mener et flertall av rådets medlemmer det vil holde med meldeplikt for utvikleren.

Det er gode takter fra Bioteknologirådet. Dagbladet mener likevel at rådet burde gått lenger. Særlig behov for fornyelse har kriteriene som i dag ligger til grunn for ny bruk av GMO: Prinsippet om at den nye manipulasjonen skal gi et positivt bidrag til bærekraft, samfunnsnytte og etikken på området. Her mener vi det er tilstrekkelig at man kan dokumentere at produktene ikke er skadelige.

Uenighetene til tross: Dagbladet støtter Bioteknologirådets anbefaling om å nedsette et offentlig utvalg som skal se nærmere på mulige endringer i genteknologiloven. Revolusjonen på området er trolig bare i startfasen. Behovet for både etiske og teknologiske vurderinger vil bare bli større i åra som kommer.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.