Dagbladets valgleder 2019:

Dagbladet mener: Gjenreis sentrum

Vårt politiske system har behov for et sentrum som kan balansere ytterkantene og samarbeide både til høyre og venstre.

NYTT SENTRUM: Velgerbevegelsene, med fløypartiet Frp’s svekkelse og det selverklært blokkuavhengige MDGs vekst, vil på sikt kunne skape muligheter for at et fornyet sentrum igjen kan spille en nøkkelrolle i norsk politikk. Her MDGs Lan Marie Berg og Trine Skei Grande som sår frø.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
NYTT SENTRUM: Velgerbevegelsene, med fløypartiet Frp’s svekkelse og det selverklært blokkuavhengige MDGs vekst, vil på sikt kunne skape muligheter for at et fornyet sentrum igjen kan spille en nøkkelrolle i norsk politikk. Her MDGs Lan Marie Berg og Trine Skei Grande som sår frø. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpixVis mer
Meninger

I dag går det norske folk til urnene, og spenningen er større enn hva som er vanlig ved kommunal- og fylkestingsvalg. Den historiske stabiliteten i norsk politikk er svekket, frontene er skjerpet og mange velgere er på vandring. Det bør ikke skremme noen. Når politiske makthavere ikke leverer slik de lovet, eller nye saker eller behov dukker opp, er det naturlig at velgerne ser seg om etter alternativer. Samtidig er det grunn til å ta den politiske uroen på alvor. Den er uttrykk for at det er blitt et gap mellom raske endringer i miljø, teknologi og økonomi, og de løsninger de politiske institusjonene tilbyr. Politikken må ikke komme bakpå de store samfunnsendringene. Det uthuler tilliten til folkestyret.

Valgkampen har vist at det er bevegelse i flere hovedretninger. Politikken er blitt mer fragmentert, radikalisert og polarisert. Styringspartiene opplever svikt i oppslutningen, og det er vekst i mindre partier med en tydeligere og mer idealistisk profil. Miljøpolitikken har rykket kraftig oppover i betydning. Ikke minst er den klassiske sentrum/periferi-dimensjonen i norsk politikk tilbake. Lokale forhold vil bestemme hvordan disse trendene slår ut i partivalgene. Det er likevel ingen tvil om at resultatene i kveld vil gi politiske forskyvninger som peker fram mot stortingsvalget i 2021.

BLOKKUAVHENGIGHET: MDGs Une Bastholm gjester Dagbladets valgbod. Vis mer

Normalt vil Arbeiderpartiet gå fram når Høyre svekkes, og omvendt. Slik er det ikke lenger. Nå rammes de to styrings- og systempartiene av en samtidig tilbakegang. Det kan tyde på at valget er et forvarsel om mer langsiktige endringer i de politiske maktforholdene. Begge partier har en svak profil når det gjelder de sterkeste politiske strømningene, dvs. miljø og distriktspolitikk. Også Frp står nokså stille og strever med å være relevant for unge og mer moderne velgere.

At miljø og klima kommer høyere på den politiske dagsorden, er en utvikling det er all grunn til å ønske velkommen. Miljøspørsmålene vil få en ny tyngde, og inngå som en viktig del av beslutningsgrunnlaget i stadig flere saker. En hær av unge velgere står som garantist for det.

Urbanisering og globalisering er internasjonale megatrender som nærmest fremstår som en naturlov. I hvert fall som noe uovervinnelig. Store deler av Norge godtar ikke dette, og har gjort sentralisering til et hett tema i valget. Denne valgvinden har særlig truffet Senterpartiet som har seilene fulle av medgang. Under ligger en opplevelse av svikt i den norske kontrakten: At alle har krav på like offentlige tjenester og muligheter. I stedet sentraliseres det i helsevesenet, utdanning, samferdsel og politi. Også byene utenfor Østlandet er med i protesten. Senterpartiet sitter ikke nødvendigvis på løsningene, ennå er det uklart hvordan denne protesten skal møtes på en måte som også sikrer modernisering og økonomisk bærekraft.

De signaler velgerne sender må innebære et taktskifte i politiske verdier og prioriteringer. Det grønne skiftet må bli en hovedoppgave og det må kombineres med en langsiktig plan for å ta folk og ressurser i hele landet i bruk. Skal dette lykkes må det skje endringer i dagens politiske konstruksjoner og allianser.

Vårt politiske system har behov for et sentrum som kan balansere ytterkantene og samarbeide både til høyre og venstre. Dette sentrum har blitt tømt for aktører de siste årene, sist etter at Venstre, og så KrF, gikk inn i regjeringen. Den åpne konflikten vi har sett her gjennom valgkampen, viser at firepartiregjeringen har et for stort politisk spenn. Det har for eksempel ikke vært mulig å lande en reell enighet mellom Venstre og Frp i bompengesaken. Velgerbevegelsene, med fløypartiet Frp’s svekkelse og det selverklært blokkuavhengige MDGs vekst, vil på sikt kunne skape muligheter for at et fornyet sentrum igjen kan spille en nøkkelrolle i norsk politikk. Det er her gode kompromisser rundt konfliktaksene verdiskaping, miljø og sentrum/periferi har størst mulighet for å meisles ut. Norge trenger ikke nye år med høyrepolitikk, verken i kommuner, fylker eller i regjering, men vi trenger et styrket og fornyet politisk sentrum.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.