Lyssky: Partilederne Trine Skei Grande, Erna Solberg og Siv Jensen vil holde hemmelig hvem de møter. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
Lyssky: Partilederne Trine Skei Grande, Erna Solberg og Siv Jensen vil holde hemmelig hvem de møter. Foto: Christian Roth Christensen / DagbladetVis mer

Åpenhet:

Dagbladet mener: Hemmelige møter og skjult agenda skaper økt mistillit

Hvis regjeringen får det som den vil, skal vi ikke lenger få vite hvem statsministeren eller ordførere møter.

Leder

Selv om regjeringen trolig nyter sommersola like mye som resten av oss, går det mot mørkere tider i norsk offentlighet. Ikke fordi makta nødvendigvis har noe å skjule, men fordi den er blitt mer lyssky.

Forrige uke sendte nemlig regjeringen ut et høringsnotat om foreslåtte endringer i offentlighetsloven. Hvis Erna Solberg, Trine Skei Grande og Siv Jensen får det som de vil, skal det ikke lenger være mulig for folk eller pressen å be om innsyn i statsministeren eller ordførerens møtekalender.

Det betyr at vi ikke lenger vil ha krav på å vite hvem maktpersoner møter, eller hva møtene handler om.

Med regjeringens forslag vil det også være publiseringsplattformen, ikke sakens innhold, som avgjør hvorvidt den kan omfattes av offentlighetsloven. Det betyr at man i teorien kan skjule all mulig informasjon i kalenderoppføringer, selv om dokumentenes innhold i utgangspunktet er omfattet av loven.

Vi kan fortsatt be om innsyn, men innsynsretten erstattes med politisk godvilje.

I flere måneder har Dagbladet forsøkt å få innsyn i statsministerens kalender, noe Sivilombudsmannen senest i år fastslo at både vi og den øvrige offentligheten har krav på. Men som vi omtalte i forrige ukes avis, har vi ikke fått «så mye som et komma».

Etter fem år i regjeringskontorene synes Solberg og Jensen å bli mindre og mindre interessert åpenhet. For det selverklærte «åpenhetspartiet» Venstre, tok det bare noen måneder ved makta å forene rekkene. Det klinger dårlig fra et parti som blant annet har kjempet i front for å få på plass et lobbyregister for stortingsrepresentanter.

Offentlighetslovens formål er å sikre innsyn der det offentlige selv ikke ønsker det. Vi skal ikke være så naive å tro at norske maktpersoner ikke vil havne i, eller oppsøke, situasjoner der de vil skjule egen aktivitet eller agenda. Innsynsrett gir folk, pressen, organisasjoner og opposisjon muligheten til å vite hvordan makta arbeider, og hvem den samarbeider med. Det handler ikke om overvåkning, slik regjeringen argumenterer, men om grunnleggende demokratiske verdier.

Vi skal heller ikke ta den høye tilliten i landet for gitt. Selv om Erna Solberg eller ordføreren i et tettsted ikke nødvendigvis har noe å skjule, er det naivt å tro at folk ikke vil begynne å lure på hvorfor aktiviteten plutselig skal hemmelighetsstemples. Ingen andre enn makta selv har noe å vinne på mindre innsyn. Med problemene politikerforakt skaper for andre demokratier i mente, har utviklingen regjeringen ønsker et potensiale for mer mistillit og uro.