Klima:

Dagbladet mener: Hemmeligholdet av vurderingene av miljøfaglige råd i oljepolitikken er absurd

Olje- og energidepartementet holder egne miljøfaglige vurderinger hemmelig.

Må få innsyn: Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) må få innsyn i Olje- og energidepartementets vurderinger av miljøfaglige råd. Foto: Tom Hansen / NTB scanpix
Må få innsyn: Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) må få innsyn i Olje- og energidepartementets vurderinger av miljøfaglige råd. Foto: Tom Hansen / NTB scanpixVis mer
Meninger

Før Olje- og energidepartementet (OED) tildeler utvinningstillatelser på norsk sokkel, inviteres organisasjoner, direktorater, institutter etc. til å sende inn en høringsuttalelse om de aktuelle blokke som utlyses.

Hensikten er blant annet at OED skal få alle miljøfaglige råd på bordet før tildelingen finner sted. Områdene det foregår lete- og utvinningsaktivitet i er ofte svært sårbare og utsatte, som for eksempel de enorme områdene i Barentshavet departementet nå skal åpne for aktivitet.

I 2018 ble det sendt inn 30 uttalelser fra blant annet Havforskningsinstituttet, Fiskeridirektoratet, Miljødirektoratet, LO, Norsk Olje og gass, Kystverket, en rekke olje- og gass-selskaper, og klima- og miljø-organisasjoner.

Flere av dem inneholder detaljerte råd om for eksempel når det ikke bør foregå seismisk aktivitet som kan forstyrre gyting i fiskebestanden eller andre næringer som opererer i samme område. Høringsuttalelsene er offentlige, og legges tilgjengelig på nett for alle som vil lese dem.

OEDs miljøfaglige vurdering av innspillene de får holdes imidlertid hemmelig ifølge Riksrevisjonen. I en fersk rapport skriver de også at OED ikke ber miljømyndighetene om faglig bistand når de vurderer om det skal stilles strengere krav til miljø- og fiskerihensyn i noen områder. Når Klima- og miljødepartementet omsider deltar i prosessen, er det på en seint tidspunkt, med få muligheter til å endre forutsetningene for tildelingene.

Praksisen får kritikk fra Riksrevisjonen, og det med rette. Hemmeligholdet av miljøfaglige vurderinger, samt den svake samhandlingene mellom departementene, er oppsiktsvekkende.

I Granavollen-erklæringen kan vi lese at regjeringen skal «legge vekt på miljøfaglige råd i eller nær verdifulle og sårbare områder (SVO)» ved revideringen av forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten. Men hvordan kan både folk, Venstre og miljømyndighetene vite at det skjer, all den tid OEDs vurderinger hemmeligholdes?

Det at punktet i Granavollen-erklæringen var en viktig Venstre-seier, gjør det hele enda rarere. Partiet har fått gjennomslag for at miljøfaglige råd skal vektlegges i vurderingen, men får altså ikke vite selve vektingen av høringsuttalelsene fra viktige miljøfaglige instanser.

Tidligere har Venstre forsvart beslutningen om å lede Klima- og miljødepartementet med at statsrådsposten er «sektoroverskridende.» Det argumentet svekkes betraktelig når departementet de leder ikke får innsyn i vurderingene, samt involveres for seint i prosessene som er viktige for dem.

Til Aftenposten forsvarer statssekretær Rikard Gaarder Knutsen (Frp) i OED praksisen med følgende tåkelegging:

«Med utgangspunkt i gjeldende regelverk og Stortingets behandling og vedtak av en rekke stortingsdokumenter, har vi et veletablert, bredt forankret og godt system. Jeg mener at de forhold som Riksrevisjonen tar opp er godt ivaretatt.»

Heldigvis la han til at «det alltid rom for forbedringer i prosesser.» Det har han rett i. OED bør snarest offentliggjøre vurderingene, og departementene må få et forsvarlig miljøfaglig samarbeid på plass.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.