Foodora-streiken:

Dagbladet mener: Hent maten selv

Plattformøkonomien er ikke fritatt ansvaret fra å bidra til et anstendig arbeidsliv. Dropp Foodora til syklistene får tariffavtale.

Streik: Syklister i matleveringstjenesten Foodora streiker etter at selskapet og Fellesforbundet ikke klarte å bli enige om en tariffavtale.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix
Streik: Syklister i matleveringstjenesten Foodora streiker etter at selskapet og Fellesforbundet ikke klarte å bli enige om en tariffavtale. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpixVis mer
Leder

Du har sikkert sett dem i bybildet i enten Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø eller Stavanger: Rosa-kledde syklister med en stor boks på ryggen, på vei med mat mellom restauranter og kundens hjem. I over fire år har Foodora preget både trafikken og stadig flere menneskers spisevaner.

Matformidlingstjenesten har etablert seg som største aktør på markedet, og har flere hundre ansatte. Snedige og effektive teknologiske løsninger har økt etterspørselen etter tjenestene selskapet tilbyr.

Men 20. august parkerte 85 syklister tohjulingen i hovedstaden. Etter brudd i forhandlinger mellom Fellesforbundet, som organiserer syklistene, og Foodora, ble de tatt ut i streik. Syklistene ber om tariffavtale, bedre timelønn og tillegg for utgifter til vedlikehold og utstyr. Et av kravene er økt grunnlønn fra 120 til 128 kroner i timen. Samlet sett ber Foodoras ansatte om 18 kroner mer i timen for å få hjulene igang igjen.

Selv om syklistene bare tjener 64 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeider, vil ikke Foodora innfri kravene. Selskapet mener det finnes en grense for hvor mye dyrere de kan bli enn konkurrentene.

Forrige uke ble streiken trappet opp med 53 nye syklister, og høster mye støtte. LO-leder Hans Christian Gabrielsen, Ap-topp Kjersti Stenseng, SV-leder Audun Lysbakken og Rødt-leder Bjørnar Moxnes har alle stilt seg bak syklistenes viktigste krav: tariffavtale.

Denne avisa støtter syklistene. Som Lysbakken påpeker til Dagsavisen er tariffavtaler grunnmuren i det norske arbeidslivet. Plattformøkonomien er ikke fritatt ansvaret fra fra å gi ansatte et minimum av sikkerhet og anstendighet, bare fordi forretningsmodellen framstår ny. Dersom det ikke er mulig å opprettholde driften uten å gi folk skikkelige rammer, er det kanskje ikke liv laga.

Det er likevel fullt mulig å være positiv til både teknologisk utvikling og etablering av selskaper i plattformøkonomien, samtidig som både politikken og partene i arbeidslivet sørger for at vi ikke skaper en underklasse av arbeidere i tjenestenæringer.

Fordi verken syklistene eller Foodora er tjent med at selskapet går dukken, bør de finne sammen og sørge for å bli en foregangsmodell for forhold i den nye type økonomien. Syklistenes krav framstår verken urimelig eller uvanlige sammenlignet med andre arbeidstakere i landet.

I mellomtida sier vi derfor som flere av de streikendes politiske støttespillere: Dropp Foodora til syklistene får tariffavtale. Hent maten selv.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.