Pengebruken må opp: Generalsekretær i NATO Jens Stoltenbergs tall vil bli dårlig mottatt. Norge ligger ikke an til å møte sine forpliktelser til NATO. Her da han møtte statsminister Erna Solberg, utenriksminister Ine Eriksen Søreide og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen i regjeringens representasjonsanlegg i Oslo forrige mandag. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Pengebruken må opp: Generalsekretær i NATO Jens Stoltenbergs tall vil bli dårlig mottatt. Norge ligger ikke an til å møte sine forpliktelser til NATO. Her da han møtte statsminister Erna Solberg, utenriksminister Ine Eriksen Søreide og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen i regjeringens representasjonsanlegg i Oslo forrige mandag. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpixVis mer

Forsvar:

Dagbladet mener: Hovedansvaret for forsvar av landet må vi ta selv

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) har lagt fram tall som viser at pengebruken på forsvaret ligger an til å bevege seg i feil retning de nærmeste årene.

Meninger

NATO har satt som mål at samtlige medlemsland skal bruke minst to prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) på forsvar. I 2014 vedtok stats- og regjeringssjefene i NATO at land som i dag bruker mindre enn dette, skal stoppe kuttene og begynne å bevege seg mot to prosent innen et tiår.

Forpliktelsen gjelder også Norge, men regjeringens egne beregninger viser at vi ikke vil nå NATOs mål. Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) har lagt fram tall som viser at pengebruken i Norge ligger an til å bevege seg i feil retning de nærmeste årene. Det er ventet at forsvarsbevilgningene vil utgjøre 1.56 prosent av BNP i 2018. Så vil andelen falle ned mot 1.5 prosent fram mot 2020 og deretter holde seg på samme nivå.

Skulle Norge nådd to prosent i dag, ville det krevd en økning i forsvarsutgiftene på nesten 16 milliarder kroner.

Når NATOs forsvarsministre møtes seinere denne uka, vil pengebruken være sak nummer en på dagsorden. Ifølge NTB vil NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg legge fram tall som viser at under halvparten av medlemslandene ligger an til å nå målet om å bruke minst to prosent av BNP på forsvar. Norge vil være blant disse landene.

Stoltenbergs tall vil bli dårlig mottatt av alliansen kjempe, USA. Forsvarsminister Jim Mattis har tidligere truet med at USA vil “moderere sine forpliktelser” til alliansen hvis ikke de andre medlemslandene øker forsvarsbevilgningene.

Her hjemme har statsminister Erna Solberg gitt uttrykk for at NATOs prosentmål ikke er noen god målestokk på landenes innsats når det gjelder forsvar. Hun har rett i at målet om to prosent har begrenset verdi når det gjelder å måle forsvarets kvalitet og stridsevne.

Målet reflekterer heller ikke problemene knyttet til den forsvarsspesifikke kostnadsveksten som innebærer at prisen for forsvarsmateriell er langt høyere enn for varer og tjenester ellers i samfunnet. For et lite land som Norge innebærer det at et statisk forsvarsbudsjett gir et mindre forsvar år for år. Regjeringens langtidsplan for forsvaret tar i noen grad hensyn til dette, men legger samtidig inn kostnadsbesparelser mange karakteriserer som urealistiske.

Et troverdig forsvar er fremdeles grunnlaget for en selvstendig nasjonalstat. Det koster, men det er også mulig å få til samordning og arbeidsdeling med naboer og allierte som Sverige, Finland, Storbritannia og Tyskland. Norge er avhengig av alliert hjelp, men det er også slik hovedansvaret for forsvar av landet må vi ta selv.