LO-leder Hans-Christian Gabrielsen og NHO-sjefen Ole Erik Almlid etter NHOs årskonferanse 2019. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
LO-leder Hans-Christian Gabrielsen og NHO-sjefen Ole Erik Almlid etter NHOs årskonferanse 2019. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpixVis mer

Lønnsoppgjøret 2019:

Dagbladet mener: I årets lønnsoppgjør har arbeidstakerne de beste kortene på hånda

Men det bør likevel ikke bli full lønnsfest.

Leder

Norge er velsignet med ansvarlige og samarbeidsvillige parter i arbeidslivet. Da oljeprisfallet i 2014 skapte store problemer for norsk økonomi, var for eksempel LO og NHO enige om at lønnsoppgjøret måtte være svært moderat. Noe annet ville ramme norsk konkurransekraft, og på sikt true arbeidsplasser.

Verken arbeidsgiver- eller arbeidstakerorganisasjoner er interessert i å forhandle folk ut av dørene. Ingen er tjent med at bedrifter går konkurs, eller at kompetent arbeidskraft forsvinner.

I kampens hete krever det likevel klare spilleregler og kompromissvilje å få det til. Interessemotsetningene forsvinner ikke selv om det er enighet om målene. Den ryddige, norske samarbeidskulturen er det derfor lite å utsette på. Vi stiller opp for hverandre når det trengs, og lykkes med det.

Kilden til partenes gode krisehåndtering er felles historieforståelse. LO og NHO forhandler ikke bare på bakgrunn av den økonomiske tilstanden i det inneværende året. De retter også lange blikk tilbake for å se hvordan verdiskapingen fordeler seg over tid.

Arbeidere som går med på dårlige lønnsoppgjør i nedgangstider forventer gode oppgjør når bedriftene går godt. Bedrifter som har fordelt profitten raust i oppgang, forventer moderasjon i motgang.

I årets lønnsoppgjør har arbeidstakerne de beste kortene på hånda. Drøyt fire år etter oljeprisfallet går norsk økonomi godt. Arbeidsledigheten er redusert, og landet er inne i en moderat konjunkturoppgang. I år forventer LO kompensasjon for åra med moderasjon.

Det er en rimelig forventning. NHO gikk riktignok med på reallønnsøkning i fjor, men uforutsett høy prisvekst, hovedsakelig på grunn av høy strømpris, så den redusert til 0,1 prosent i gjennomsnitt. Det kan gi ytterligere vekt bak kravene i årets forhandlinger.

Også i år bør lønnsoppgjøret gi økt kjøpekraft til alle, men mest av alt de lavtlønnede som har hatt lavest lønnsvekst de siste ti åra. I fjor ble det dessverre motsatt. Da kom administrerende direktører og toppledere i både offentlig og privat sektor bedre ut enn snittet.

Full lønnsfest bør det likevel ikke bli. Selv om norsk økonomi går godt, er det større usikkerhet rundt veksten hos våre viktigste handelspartnere. Dårligere tider rundt oss, betyr dårligere muligheter for norske eksportbedrifter. Den økonomiske veksten her hjemme er også skjør, og bør ikke kveles av for høy lønnsvekst.

Men at norske arbeidstakere ser 3-tallet, og med det får et bedre oppgjør enn i fjor, er rett og rimelig.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.