ANKER: Greenpeace og Natur Og Ungdom anker tingrettsdommen til høyesterett, etter nederlaget tidligere i år. Her ved Truls Gulowsen, leder i Greenpeace Norge. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
ANKER: Greenpeace og Natur Og Ungdom anker tingrettsdommen til høyesterett, etter nederlaget tidligere i år. Her ved Truls Gulowsen, leder i Greenpeace Norge. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpixVis mer

Klimarettssaken:

Dagbladet mener: Klimasøksmålet mot staten bør havne på høyesteretts bord

I går ble det klart at Greenpeace og Natur Og Ungdom anker – direkte til høyesterett, dersom de får viljen sin.

Meninger

Da staten utlyste den 23. konsesjonsrunden for oljeleting på norsk sokkel gikk miljøorganisasjonene Greenpeace og Natur Og Ungdom til sivilt søksmål mot staten. Målet var å stanse ytterligere leting etter, samt utbygging av, nye oljefelter.

Tidligere i år ble det klart at organisasjonene tapte i tingretten, samt ble dømt til å betale saksomkostninger. I går ble det klart at de anker – direkte til høyesterett, dersom de får viljen sin.

Anken begrunner de med at tingretten ga staten medhold på bakgrunn av feil rettsanvendelse av Grunnlovens §112, den såkalte miljøparagrafen, samt feil bevisvurdering i spørsmålet om akkumulerte klimaproblemer.

Miljøorganisasjonene mener tingrettens terskel for å sikre folkets rett på et miljø og klima i henhold til §112 er for høy. De mener også at konsekvensene av forbrenning av mer olje og gass enn vi allerede har funnet, enten den skjer i Norge eller etter eksport, fører til uopprettelige og ødeleggende klimaproblemer. Det må ifølge organisasjonene bety at statens utlysninger av nye konsesjoner bryter med §112 – et argument tingretten ikke drøfter. Ifølge jusprofessor Jørn Øyrehagen Sunde ved Universitetet i Bergen, er dette et argument som har fått gjennomslag i klimasøksmål i andre land, og som høyesterett bør ta stilling til dersom de tar ankesaken.

Miljøorganisasjonene fikk imidlertid en viktig prinsippseier i forrige runde. Organisasjonene argumenterte for at §112 er en rettighetsbestemmelse, altså en menneskerett for alle borgere. Det fikk de medhold i, til tross for sterke protester fra både politikere, kommentatorer og statens advokater. Flere juseksperter mener det er gode grunner til at høyesterett bør komme fram til samme konklusjon som tingretten dersom saken havner på deres bord.

Dagbladet støtter en slik tolkning av loven, og mener det vil bane vei for flere viktige klimasøksmål i tiden som kommer.

Spørsmålet som nå må besvares er hvor høy terskelen skal være for anvendelse. Per i dag er det ikke klart hva som menes med høy og lav terskel. Tingretten la vekt på demokratiargumentet: At respekt for folkevalgte organer, som i spørsmålet om oljeleting har tatt beslutningen etter behandling i en rekke demokratiske instanser, tilsier at terskelen bør være høy.

Men respekt for demokratiet innebærer også respekt for prøvingsretten, som tilsier at den bør være lav. Loven funksjon er også å beskytte individets rettigheter, i dette tilfelle en menneskerettighet, mot flertallets ukloke avgjørelser.