På utsiden: Dagens boligpolitikk overfører verdier fra fattig til rik. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix
På utsiden: Dagens boligpolitikk overfører verdier fra fattig til rik. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpixVis mer

Boligpolitikk:

Dagbladet mener: Kutt rause subsidier av boligeiere

Dagens politikk øker klasseskillet.

Meninger

Det går mot bedre tider i boligmarkedet. Etter det kraftige prisfallet i 2017, spår både SSB og Samfunnsøkonomisk analyse, prisoppgang i åra som kommer. 2018 ser fortsatt ut til å bli et år med en liten dupp i prisene, men når kalenderen viser mars 2021 kan de ha steget så mye som 8,5 prosent på landsbasis. Det er ingen prisgalopp à la den vi hadde for et par år siden, men nok til at vanlige leiligheter i de store byene vil bli verdt noen hundretusener mer om noen år.

For lavtlønnede og unge blir boligdrømmen med det litt fjernere. Egenkapitalkravet gjør det vanskelig for folk uten kausjonister eller mye sparepenger, å få lån. Hvis du leier samtidig som du sparer egenkapital for harde livet, er det ikke sikkert du klarer å ta igjen utviklinga. I slutten av forrige måned skrev Dagbladet om en vernepleier i turnus som verken fikk lån eller spart nok, til tross for en årslønn på en halv million kroner. Slike tilstander ekskluderer mange.

Men selv om eksempler av denne sorten framstår urimelig og urettferdig, er det risikabelt å legge til rette for at unge mennesker belåner seg i hjel i forsøket på å ta del i boligprisutviklingen. Stor gjeldsgrad gjør både privatpersoner og nasjonaløkonomien sårbar.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vi bør imidlertid rigge systemet slik at de som nyter godt av tilstandene i boligmarkedet, også skal betale litt for det. Sjenerøse rentefradrag, skattefri gevinst ved salg av egen bolig, kutt i formuesskatten og laber eiendomsbeskatning, gjør at status quo sikrer en rikelig belønning til dem som allerede er inne på boligmarkedet. Det samme gjør den savnede arveavgiften, som gir en ekstra gevinst til boligarvinger.

Skattepolitikken for bolig fungerer dermed regressivt: Overføring av verdier skjer fra fattig til rik, ikke omvendt. Det øker klasseskillet. Rentefradraget er et godt eksempel: Desto mer lån du har råd til å ta opp, jo større fradrag på skatten får du fra staten. Men ikke bare det: De mange milliardene som deles ut i rause rentefradrag betaler alle for. Vernepleieren som ikke kommer seg inn på boligmarkedet, subsidierer dermed dem som har gjort det.

I går kunne vi lese i Dagens Næringsliv om et ungt søskenpar, som ved hjelp av foreldre, kjøpte seg en toppleilighet til 30 millioner i Oslo. Nå, to år seinere, selger de til 40. Hvis de selv har bodd i boligen i mer enn ett år, utgjør skattefritaket for gevinsten omtrent like mye penger til statskassa som den tidligere nevnte vernepleieren betaler inn på et tiår. Det at dem som eier slipper unna, mens vanlig folks skatt går med til å finansiere en slik politikk, er trist og urettferdig.