Dårlige planer: Statsråd Monica Mæland (H) bør snu i spørsmålet om den rigide arealnormen i statlige nybygg. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Dårlige planer: Statsråd Monica Mæland (H) bør snu i spørsmålet om den rigide arealnormen i statlige nybygg. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpixVis mer

Det nye regjeringskvartalet

Dagbladet mener: La dem slippe åpent landskap

Regjeringens planer framstår som en oppskrift på et mindre effektivt byråkrati.

Meninger

Regjeringen mener statlige ansatte trives best i åpne kontorlandskap. I 2015 innførte den derfor en arealnorm for nye offentlige kontorbygninger. Normen tilsier at hver ansatt skal ha 24 kvadratmeter bruttoareal å boltre seg på. Det inkluderer fellesarealer som møterom, toaletter, korridorer og kantine.

«Det er ikke noe mål at statsforvaltningen skal ta mest mulig plass, vi må gjøre jobben vår så effektivt som mulig», forklarte statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Paul Chaffey (H) til NRK.

I praksis betyr det at det ikke er plass til cellekontorer til de ansatte. Fra nå av skal de sitte i åpne kontorløsninger. Flere av dem med såkalt «free seating» og «clean desk» – ingen faste plasser, alltid rene pulter. Når du kommer om morgenen skal du lete etter en plass å sitte. Når du går om ettermiddagen skal du ta med deg alt du har.

VINNER: Prosjektet «Adapt», av Team Urbis, vant arkitektkonkurransen for det nye regjeringskvartalet. Video: NTB Scanpix Vis mer Vis mer

Hvis det ikke skjer drastiske endringer i kommunal- og moderniseringsminister Monica Mælands planer, blir også det nye regjeringskvartalet slik. Når bygningskomplekset står ferdig en gang mellom 2023 og 2025, vil tusenvis av departementsansatte stues inn i ulike varianter av åpne landskap.

Planene er blitt møtt med kraftig motstand fra de ansatte. I går gikk de så langt som å overlevere et opprop til statsråd Mæland. Det er sjelden kost fra et alltid regjeringslojalt byråkrati. 2500 fagforeningsmedlemmer har signert oppropet. Arealnormen har allerede ført til store protester i universitets- og høgskolesektoren.

På papiret har departementets byråkrater en god sak. Forskningen konkluderer forholdsvis entydig med at åpne landskap fungerer dårlig på kunnskapsintensive arbeidsplasser. Arbeid som krever høy konsentrasjon over lengre tid, harmonerer dårlig med kontorer der man stadig får små avbrytelser. De færreste av oss klarer å veksle godt mellom dyp konsentrasjon og interaksjon med omgivelsene.

Cal Newport, professor ved Georgetown University og forfatter av boka «Deep Work», mener at selv en liten forstyrrelse saboterer folks evne til dyp konsentrasjon i opp til 20 minutter.

Protestene går dessverre for døve ører. For denne avisa framstår regjeringens kongstanke om «aktivitetsbaserte arbeidsplasser» for alle statlige ansatte som en oppskrift på et mindre effektivt byråkrati.

Statsråd Mæland bør snu før det er for seint. Vi kan ikke bruke milliarder av kroner på et regjeringskvartal som svekker byråkratiets produktivitet og kvalitet.