Redder liv: Nyretransplantasjon på Rikshospitalet. Foto: HANSEN/NINA
Redder liv: Nyretransplantasjon på Rikshospitalet. Foto: HANSEN/NINAVis mer

Organdonasjon

Dagbladet mener: Loven om organdonasjon bør endres

Alle bør gå med på at det er bedre at trengende mennesker får organer, enn at døde mennesker tar dem med seg i graven.

Meninger

Organdonasjon har reddet eller forbedret livet til over 11 000 mennesker i Norge siden 1969. Brå og tragiske dødsfall for noen blir redningen for andre. Det er derfor med bekymring vi ser at ventelistene for friske organer blir stadig lenger. Ifølge NRK har antall mennesker på venteliste for nye nyrer økt fra 173 i 2009 til 341 i 2018.

Økningen kommer i ei tid da ordningen nyter stor oppslutning i befolkningen. Bare noen få prosent oppgir at de er imot. De aller, aller fleste finner trøst i at kroppens siste innsats på jorda er å redde liv med noe du selv ikke trenger i graven.

Men selv om mange støtter ordningen og selv vil gi egne organer når de dør, er det mye som skal klaffe for at organene kan brukes. Donasjon er bare mulig ved 0,4-0,5% av alle dødsfall. Organene må matche de som trenger dem. Uten vilje fra donorer og litt flaks, vokser ventelistene.

Fordi det er så mye som skal klaffe for at organdonasjon kan gjennomføres, er det ekstra viktig at utvalget blir så stort som mulig.

I dag tar det deg bare ett minutt å redde liv. Takket være regjeringen og helseminister Bent Høie (H) kan du nå enkelt registrere deg på helsenorge.no. Ved å logge inn med Bank ID kan du gjøre som tusenvis av andre nordmenn: Meld deg som donor med en gang.

Men skjebnen til mennesker i organkø bør ikke bare baseres på aktiv innsats fra villige donorer. Ved å endre lovverket kan vi trolig redde langt flere enn i dag.

I fjor valgte nemlig 39 pårørende å nekte leger bruke organer fra deres avdøde familiemedlemmer til transplantasjon. Slike situasjoner kan oppstå når den avdødes vilje ikke er kjent.

Vi har forståelse for at mennesker som nettopp har mistet en av sine nærmeste vegrer seg for å donere bort organer på vegne av dem. Midt i sjokket er det for noen enklere å si nei. Beslutningene kan imidlertid ha kostet 78 mennesker ei ny nyre, et bedre liv eller kanskje til og med sjansen til å overleve. Hvert år dør flere personer på venteliste.

Tida er derfor moden for å endre loven slik at pårørende i sorg slipper å ta valget i en vanskelig situasjon. Som overlege Stig Arne Kjellevold ved Sykehuset i Vestfold sa til NRK i helga bør «alle som dør og kan benyttes som organdonorer [..] være det uavhengig av hva de pårørende mener.»

Umiddelbart kan et slikt forslag høres ufølsomt og hensynsløst ut. Men en lov som legger opp til at alle i utgangspunktet støtter organdonasjon, er det motsatte.

Alle bør gå med på at det er bedre at trengende mennesker får organer, enn at døde mennesker skal ta dem i grava. Det å nekte levende mennesker livet fordi du mener familiemedlemmer trenger organer i graven, er umoralsk. En positiv utforming av lovverket, som legger opp til at alle mennesker vil redde liv hvis de kan, er derimot både varm og medmenneskelig. Loven bør endres.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.