LEDER

Miljøgifter i fiskefôret

Dagbladet mener: Myndighetenes knefall for sjømatnæringen må opphøre

Næringens mange innfridde ønsker om økt bruk av miljøgifter i fiskefôret er enda et eksempel på Norges servile holdning til oppdrettsnæringen.

Fôres med miljøgift: Norges arbeid for å heve grenseverdiene for miljøgift i fiskefôret er innmari usjarmerende. Foto: Mette Møller / Dagbladet
Fôres med miljøgift: Norges arbeid for å heve grenseverdiene for miljøgift i fiskefôret er innmari usjarmerende. Foto: Mette Møller / Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert
Sist oppdatert

Forrige uke avslørte Morgenbladet og Harvest Norges årelange arbeid for å tillate mer miljøgifter i fiskefôret. I over 20 år har sjømatnæringen og myndighetene frekventert Brussel og EU med budskap om å heve de tillatte mengdene for blant annet kvikksølv, kadmium, arsen og selen i maten fisken får. For næringen gir mer bruk av miljøgifter enklere og billigere produksjon. Og mer penger i banken.

Ved høy eksponering av miljøgiftene myndighetene har jobbet for å øke bruken av, kan man ifølge Morgenbladet blant annet få nyreskader, benskjørhet, forstyrret lever og reproduktive evner, smerter, og hårtap. Lista er lengre, og mest utsatt er barn og unge. Kvikksølv kan ødelegge barns nevrologiske og motoriske utvikling, selv om dosene er små.

Sjømatnæringens stadige kamp mot reguleringer som skal holde fjorden, fôret og maten ren, er innmari usjarmerende. Selv om flere av stoffene uansett vil komme i små, og antatt ufarlige, mengder, er det noe skittent ved å ville bruke mer av dem.

Først og fremst fordi vi fortsatt vet for lite til å være trygge på at bruken ikke utgjør en trussel på sikt. Men også fordi organiske miljøgifter, som seniorforsker Sandra Huber ved universitetssykehuset i Tromsø påpeker til Morgenbladet, er «bioakkumulerende og persistente». De hoper seg opp i næringskjeden og bruker lang tid på å brytes ned. Det fisken spiser, spiser også du.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer