Ulikheten øker: Finansminister Siv Jensen (Frp) og statsminister Erna Solberg (H) har startet arbeidet på en stortingsmelding om økte sosiale forskjeller og ulikhet. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Ulikheten øker: Finansminister Siv Jensen (Frp) og statsminister Erna Solberg (H) har startet arbeidet på en stortingsmelding om økte sosiale forskjeller og ulikhet. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpixVis mer

Økonomisk ulikhet:

Dagbladet mener: Økte forskjeller truer den norske samfunnsmodellen

Regjeringen har tilsynelatende gode intensjoner i ulikhetsdebatten, men mangler både løsninger og troverdighet.

Meninger

De økonomiske og sosiale forskjellene i Norge øker. Den store trenden er klar, og har i grunnen vært det lenge: I nesten tretti år har en stor gruppe rike mennesker fått stadig mer penger enn resten. Klasseskiller eksisterer, og overklassen vokser.

I dag eier de 50 000 rikeste menneskene i Norge, knapt én prosent av befolkningen, 20 prosent av alle formue i landet.

Den fattigste tidelen bli hengende etter på alle mulige måter: Blir du født i en fattig familie i Norge i dag er sjansen stor for at du ender opp med dårlig helse, lav utdanning, lite inntekt, og uten arbeid. Ressurser avgjør, og dem er det flere av på toppen.

Slik verken trenger eller bør det være. Mer rettferdig fordeling av goder vil sikre flere mennesker bedre liv, bedre maktfordeling og høyere tillit.

Etter fem år med kutt i formuesskatten, personskatten, og selskapsskatten, samt fjerning av arveavgiften, er dette noe Solberg-regjeringen har begynt å bekymre seg for. Et år etter SVs forslag om en stortingsmelding om forskjells-Norge ble foreslått i Stortinget har regjeringen omsider gått med på å lage en.

Tidligere denne uka samlet derfor Solberg og fire av hennes statsråder, økonomer, organisasjoner og presse til en slags kick-off på regjeringens kamp mot økte forskjeller. I Gamle Logen i Oslo ble vi belyst av fem svære lysekroner, og opplyst av anerkjente økonomer som Branco Milanovic, Kalle Moene, og Ingvild Almås.

Men av regjeringens utsendte ble vi ikke noe klokere. Vi fikk med oss at Erna Solberg, Siv Jensen, Trine Skei Grande og Jan Tore Sanner mener at stor ulikhet er skadelig for et samfunn, men vi fikk ikke vite noe om hvor store forskjeller de vil akseptere.

Talepunkt etter talepunkt hamret imidlertid inn at nesten alt er viktigere enn skatt og økonomi: Skei Grande snakket om sosiale forskjeller i kulturlivet, Sanner i utdanningssystemet, Jensen om innvandring, og Solberg om sosiale og demokratiske forskjeller.

For å sitere finansminister Jensen: «Det er viktig at vi ikke reduserer debatten om ulikhet til et spørsmål om omfordeling gjennom skatter og overføringer.»

Vi har forståelse for at det er en vanskelig retorisk øvelse for en svært formuevennlig regjering å plutselig bekymre seg for økonomiske forskjeller. Penger er imidlertid langt fra irrelevant. Framover er det mye som kommer til å koste oss dyrt: Eldrebølge og mindre oljeinntekter, for eksempel.

I tillegg koster regjeringens prioriterte områder også mye penger: Utdanning og integrering er langt ifra gratis. All velferd koster, og finansieringen av den er et spørsmål om ulikhet. En større del av den byrden bør legges på tjukke lommebøker. Det krever politisk vilje og mot fra Solberg-regjeringen – to egenskaper den foreløpig ikke har klart å mønstre i ulikhetsdebatten.