Oslo  20171024.
Etter at Coop mega kjørte 30 kr for kiloen i helgen i forbindelse med et jubileum har flere kjeder hengt seg på. Blant annet Europris, Kiwi og Rema 1000 er blant kjedene som har hengt seg på og redusert prisene på smågodt kraftig.
Foto: Mariam Butt / NTB scanpix
Oslo 20171024. Etter at Coop mega kjørte 30 kr for kiloen i helgen i forbindelse med et jubileum har flere kjeder hengt seg på. Blant annet Europris, Kiwi og Rema 1000 er blant kjedene som har hengt seg på og redusert prisene på smågodt kraftig. Foto: Mariam Butt / NTB scanpixVis mer

Sukkeravgift:

Dagbladet mener: På høy tid regjeringen rydder opp i eget sukker-rør

Sukkeravgiften bør beholdes selv om brusprodusenter protesterer. Men det er på høy tid den forbedres.

Meninger

Motstanden mot regjeringens sukkeravgift er stor. Siden den ble økt som en del av budsjettforliket mellom KrF, Venstre, Høyre og Frp i 2017, har den blitt stemplet som «hodeløs» fra Senterpartiets leder, Trygve Slagsvold Vedum. NHO har klaget inn vedtaket for EFTAs overvåkningsorgan ESA. Ølprodusenten Mack kaller den en hån mot bryggeribransjen. Coca-Cola sier de er usikre på framtida i Norge. Sjokoladefabrikkene raser.

Avisoverskriftene har vært preget av ord som «sukkerkrigen» og «avgiftssjokket.» I en reportasje i Dagbladet ble sukkeravgiften omtalt som intet mindre enn et «høyt spill om godteriets framtid i Norge.»

Det er lett å være enig i at sukkeravgiften verken har vært god eller treffsikker.

Ikke bare rammer den sukkerfrie produkter, men den skiller heller ikke på mengden sukker i sukkerprodukter. For drikkevarer regnes den ut per liter drikke, for tørrvarer per kilo. En liter brus med én sukkerbit er like avgiftsbelagt som en liter brus med 40 sukkerbiter.

Det er helt bakvendtland. Selv om alle skulle være enige i at det er et mål å redusere mengden sukker i matvarer, legger avgiften opp til likegyldighet blant produsenter. Når sukkerprodukter avgiftsbelegges uavhengig av mengde, behøver de ikke legge bånd på seg. Søte produkter selger, og hvis det koster like mye å bruke litt som mye sukker, hvorfor la være?

Allerede i april kunne vi lese om effekten av økningen: Salget av brus falt med 12 millioner liter siden nyttår. En nedgang på 11 prosent.

I en politisk virkelighet der man har som mål at folk skal spise mindre sukker, er slike nyheter gode. Men det er ikke gitt at alle har redusert forbruket. Mange har trolig benyttet seg av den famøse 350-grensen for netthandel, for å kjøpe billig snop fra Sverige istedenfor.

Men selv om avgiften ikke er perfekt, er det smart å bruke dem til å redusere forbruket. Professor i ungdomsmedisin ved NTNU, Turid Lingaas Holmen, sa det godt til Dagbladet i går:

«Overvekt og fedme har økt over tid både hos barn og unge. Redusert pris øker tilgjengelighet. Økt inntak av godteri og sukkerholdige varer henger klart sammen med økende overvekt.»

Løsningen er uansett ikke å fjerne avgiften. Etter mye vingling og rot varslet regjeringen mandag at avgiften skal utredes. Det er på høy tid. Regjeringen har kjent til disse utfordringene i lang tid.

Vi mener de bør konkludere med at intensjonen er god og målet prisverdig: Avgift på sukker er bra for folkehelsa, og bør trumfe næringsinteresser når politikk utformes.