LEDER

Fattigdom:

Dagbladet mener: Politikken mangler kriseforståelse for barnefattigdom

Hvert tiende barn vokser opp i fattigdom. Regjering etter regjering gjør likevel ikke nok med det. Nå haster det.

Ikke se på meg: Barnefattigdommen har økt under både Arbeiderpartiet og Høyre. Hverken Jonas Gahr Støre (Ap) og statsminister Erna Solberg (H) bør finne sammen om løsningen alle er enige om at fungerer. Problemet: Den koster skjorta.
Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
Ikke se på meg: Barnefattigdommen har økt under både Arbeiderpartiet og Høyre. Hverken Jonas Gahr Støre (Ap) og statsminister Erna Solberg (H) bør finne sammen om løsningen alle er enige om at fungerer. Problemet: Den koster skjorta. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert
Sist oppdatert

Av en skoleklasse på 30 elever, vokser tre av dem opp i det vi kaller «vedvarende lavinntekt», et annet begrep for barnefattigdom. Det betyr at familiens samlede inntekt er lavere enn seksti prosent av gjennomsnittlig medianinntekt. I Norge gjelder det over 100 000 barn. En tredobling fra årtusenskiftet til i dag.

For enhver familie er vedvarende lavinntekt fryktelig lite penger. Gjør bare øvelsen med å halvere budsjettet i egen husholdning. Ut forsvinner en rekke goder du per i dag tar for gitt. Inn kommer et hav av bekymringer, for både deg selv og barna dine.

Når du først er fattig, er det vanskelig å gjøre noe med det. Som Harvard-økonomen Sendhil Mullainathan og Princeton-psykologen Eldar Shafir beskriver i boka «Scarcity»: Mangel på penger gjør at du får penger på hjernen. Økonomiske bekymringer forringer annen aktivitet. Hvis vi over flere år er under press til å få endene til å møtes, koster det mer tid og krefter enn mange klarer å mobilisere i en slik situasjon.

Forskerne kaller det tunnelsyn. Fokuset på bare én oppgave (ha nok penger), svekker evnen til å prioritere andre oppgaver, som tilstedeværelse for barna, eller videreutdanning og kompetanseheving. Vedvarende lavinntekt gjør det vanskeligere å planlegge eller arbeide seg ut av problemene.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer