Åpner opp: Finansminister Siv Jensen (Frp) har omsider gitt Dagbladet innsyn i kalenderen hennes. Foto: Tore Meek / NTB scanpix
Åpner opp: Finansminister Siv Jensen (Frp) har omsider gitt Dagbladet innsyn i kalenderen hennes. Foto: Tore Meek / NTB scanpixVis mer

Åpenhet og innsyn:

Dagbladet mener: Regjeringen bør følge Siv Jensens eksempel, og sikre åpenhet om hvem de møter og hvorfor

Lovforslaget om å gi generelle unntak for innsyn i for eksempel regjeringen og ordførerens kalender, bør skrotes.

Meninger

I over ett år har Erna Solberg nektet Dagbladet innsyn i regjeringens kalender. Vi har ikke fått vite hvem maktpersoner møter, eller hva møtene handler om.

Det er en dypt udemokratisk praksis. Ikke bare fordi offentlighetsloven gir borgere og presse rett på innsyn, men fordi åpenhet er avgjørende for rettferdig og god forvaltning av Stortingets lover og vedtak. Uten innsyn, svekkes både tilliten og styrken i demokratiske institusjoner.

Begrunnelsen for hemmeligholdet har vært at offentlighetsloven ikke gjelder for kalenderoppføringer. På Twitter har Erna Solberg beskrevet kalenderinnsyn som «overvåkning.» Fordi innsynsretten ikke bare omfatter statsråder og ordførere, men også alle offentlig ansatte, frykter regjeringen for snoking i folks kalendre.

En slik forståelse er regjeringen forholdsvis alene om. Ved hele tre anledninger har Sivilombudsmannen, institusjonen som skal sikre at regjeringen følger landets lover, konkludert med at kalenderposter er offentlige saksdokumenter. Det er ikke snoking å ville vite hvem ledere for offentlige etater møter, og hva møtet handler om.

Framfor å rette seg etter Sivilombudsmannens konklusjon, fremmet regjeringen et lovendringsforslag. Tidligere i år ble det klart at regjeringen ønsker å unnta kalenderoppføringer fra innsynsretten. Som statssekretær i Justisdepartementet, Sveinung Rotevatn (V) skrev i et innlegg i Dagbladet i går: «Mange vil ha et klart behov for et generelt unntak fra innsyn i kalender.»

Hvis den får det som den vil, blir det opp til hvert enkelt organ å vurdere hvorvidt det skal innvilges innsyn. I dag er slike oppføringer offentlig, fremst det ikke er hjemlet i lov at de skal unntas offentlighet. Rotevatn har rett i at dersom forslaget blir vedtatt, har journalister rett til å spørre om det har vært møter. Og vi kan spørre om vi kan få innsyn. Men pressen mister retten den har i dag til å kreve at svaret belegges med dokumentasjon.

I går fikk omsider Dagbladet tilgang til 300 sider med oppføringer fra finansminister Siv Jensens kalender for det siste halvåret. Finansdepartementet beklaget den lange saksbehandlingstida, og innrømmer at en rekke innføringer i kalenderen likevel må anses som saksdokumenter i offentlighetslovens forstand.

Det er en positiv og viktig vending fra departement og en av regjeringens mektigste statsråder. Ikke bare viser det at offentligheten har rett på innsyn, men også hvor uproblematisk det er å praktisere. Resten av regjeringen bør følge Jensens eksempel. Lovforslaget om endring bør skrotes.